Kronikken er en duplikk til Jon Wessels-Aas' replikk om samme tema.

«Jo, det dreier seg i høyeste grad om rettssikkerhet» uttaler Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas, i sin kommentar til innlegget hvor jeg påpekte at de eneste som rammes av boikotten, er personene som ikke får behandlet sine saker for Høyesterett.

Det er deres rettssikkerhet som Advokatforeningen nå valser over. Det kommenteres ikke av Wessel-Aas. Isteden bruker han mange ord på å hevde at jeg knapt forstår realitetene bak boikotten, som følge av at jeg blant annet arbeider for det offentlige.

Påstanden er like irrelevant for det saken dreier seg om, som å peke på at det firmaet hvor Wessel-Aas er partner har lukrative oppdrag for det offentlige, gjennom Utmarkskommunenes Sammenslutning og Landsammenslutninga av Vasskraftkommunar. Dermed vet også Wessel-Aas at det gir liten mening å sammenligne saker hvor det offentlige er part i rettsprosessen, og har en egeninteresse i sakens utfall, med saker hvor det offentliges oppgave består i å finansiere advokatenes salær gjennom bevillinger over statsbudsjettet.

Det han ikke nevner

Poenget til Wessel-Aaser må være at jeg ikke bør ytre meg kritisk til at foreningen har satt i gang en aksjon hvor den fratar en gruppe personer den helt grunnleggende rettsbeskyttelse som ligger i en rask avvikling av straffesakene.

Mer interessant enn det Wessel-Aas nevner, er det han ikke nevner:

Er det et marked for advokater som arbeider med benefiserte saker eller ikke? Det forbigår Wessel-Aas i taushet.

Hvor er Advokatforeningens bekymring for tap av rettssikkerheten for ofrene av advokatboikotten? Det hopper også Advokatforeningens leder glatt over.

Hvem taler ofrenes sak? I alle fall ikke Advokatforeningen.

Joda, jeg har også jobbet med benefiserte saker i min tid, både med barnevern, barnefordeling, skilsmisse – faktisk også engang i tiden med strafferett. Jeg har også opplevd å få salæret kuttet i disse sakene. Jeg vet hvor frustrerende det er å få salæret redusert av domstolene og av Statsforvalter. Men dette rettferdiggjør ikke det forholdet at Advokatforeningen skyver uskyldige personer foran seg, i en kamp for å oppnå en økning i de benefiserte satsene.

Foreningens resonnement

Det spiller ingen rolle hvilke honnørord foreningen bruker på boikotten – siktemålet er å få en bedre balanse mellom inntekter og utgifter for advokatene. Og det er her foreningen har klamret seg til et resonnement som fram til nå flertallet i Stortinget har stilt seg undrende til, nemlig at rettssikkerheten for befolkningen skal være avhengig av hvor mye advokatene får betalt pr time.

Resonnementet er gjentatt i Wessel-Aas` replikk til meg om at dagens rettshjelpsordning truer rettssikkerheten. At foreningen ikke har fått gehør for et slik resonnementet, som forøvrig er preget av mangel på presisjon, skal ikke gå utover en uskyldig tredjepart.

Foreningen vil ha et betydelig troverdighetsproblem når foreningens leder ved neste årstale skal redegjøre for de områder i det norske samfunn hvor det står dårlig til med rettssikkerheten.

Foreningens egen opptreden vil da måtte være et viktig kapittel i den redegjørelsen. Redegjørelsen blir ufullstendig og misvisende hvis kapittelet utelates.