Neste uke går det offisielle startskuddet for arbeidet med statsbudsjettet for 2026. Det skjer når regjeringen samles på Klækken hotell for den tradisjonelle budsjettkonferansen.
Med dagens utenrikspolitiske situasjon er det ingen grunn til å tro at kampen om kronene på den innenrikspolitiske arenaen skal bli enklere enn vanlig. Forut for budsjettarbeidet er det ikke desto mindre mange som prøver å få sine hjertesaker inn i loopen, og nå har Juristforbundet oversendt sin ønskeliste.
«Med bakgrunn i ny politisk ledelses samlede erfaring, kompetanse og bakgrunn vektlegger vi naturlig nok den situasjonen landet, Europa og verden står i som bakteppe for våre innspill», skriver forbundet i en epost til Finansdepartementet.
Helgesats
Blant forslagene Juristforbundet ønsker å ha inn i budsjettarbeidet, er at salærforskriften endres slik at rettshjelpsatsen differensieres etter når på døgnet og i uken arbeidet gjøres. Det typiske scenariet er pågripelser med påfølgende avhør som går ut over kveld og natt, samt fengslingsmøter på lørdager og søndager.
Forbundet skriver:
«Det må gjøres endringer i salærforskriften slik at rettshjelpssatsen får et prosentvis tillegg på 100 prosent for arbeid på søn- og helgedager som definert i arbeidsmiljøloven § 10-10 (1), og 50 prosent for kveldsarbeid som definert i arbeidsmiljøloven § 10-11 (1), dersom slikt arbeid er et resultat av at det offentlige legger rettsmøter og/eller avhør til slike tidspunkt.»
Advokatforeningen pekte allerede i 2023, som ledd i argumentasjonen for høyere generell offentlig sats, på at lignende ordninger eksisterer i våre naboland. I Sverige er det, i følge Advokatforeningen, dobbel takst for arbeid mellom 18 og 07, samt i helger og helligdager. Det danske systemet har angivelig også kvelds- og helligdagstillegg for enkelte oppdrag.
Vil ha påtalesatsing
Foruten mer til til advokatene, etterlyser Juristforbundet en voldsom satsing på påtalemyndigheten. Forbundet skriver at hver påtalejurist i politiet nå i snitt har en portefølje på 340 saker, og at høy arbeidsbelastning, hyppige henleggelser og økende turnover svekker både etterforskningen og rettssikkerheten.
«Påtalemyndighetens samfunnsoppdrag og ansvarsområder som beskrevet i Totalberedskapsmeldingen vil kreve en helt ny måte å tenke på», skriver forbundet, og ber om:
- 400 millioner til påtalemyndigheten i politiet
- konkrete mål og styringssignaler for hvordan påtalemyndigheten kan møte kravene i Totalberedskapsmeldingen
- at påtalemyndigheten i politiet skal inngå i den foreslåtte utredningen av en «langtidsplan for sivil beredskap, herunder politiet»
- at regjeringen undersøker hvordan økt satsing på påtale vil påvirke domstolene og kriminalomsorgen
Andre satsinger
Foruten satsing på påtale, advokater og korresponderende ressursøkning i domstolene, bruker Juristforbundet mye av sitt innspill på å dokumentere den lave juridiske kompetansen i forvaltning og særlig kommunal sektor.
I NAV, hvor det fattes millioner av vedtak årlig, er ifølge forbundet kun 10 prosent av de ansatte i vedtaktsenhetene jurister, inkludert HR og ledelse. I 96 prosent av norske kommunale barnevernstjenester finnes det ingen jurister, og i nesten halvparten av kommunene jobber det ingen jurister i det hele tatt.
Alt i alt ønsker forbundet nesten en milliard kroner til styrking av den juridiske virksomheten i kommunal og statlig sektor, av dette en halv milliard til statsforvalterne, fremkommer det av brevet.
.jpg.jpeg?quality=85)
