Jusprofessor: Ingen rettslige hindre for militær bistand til Ukraina

– Vi har vurdert den listen som Ukraina har overlevert, og i dag besluttet vi å gi militært utstyr som hjelmer, beskyttelsesvester og annet utstyr som nå trengs når en voksen mannlig befolkning skal forsvare landet.

Det sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på en pressekonferanse søndag kveld. Venstre-leder Guri Melby varslet senere på kvelden at hun tirsdag vil fremme et forslag i Stortinget om støtten også skal inkludere våpen. Men hvordan påvirker det Norges status vis a vis Russland dersom vi bistår Ukraina militært?

– Det kommer veldig an på hvor langt vi går og hvor omfattende bistanden blir. Man kan komme til et punkt der bistanden blir så omfattende at vi blir part i konflikten. Men da er det ikke snakk om å sende litt ammunisjon, eller støtte på den nivået som aktuelt i denne sammenhengen, sier professor Knut Einar Skodvin ved juridisk fakultet i Bergen.

Sikkerhetsmargin

Skodvin er spesialist på folkerett, og bidro før helgen blant annet til UiBs artikkel «10 kjappe om Ukraina-krigen».

Her skriver han blant annet at alle land «står fritt til å komme Ukraina til hjelp om de ønsker det, inkludert i form av militære styrker».

– Hvor går grensen tror du?

– Det har jeg ikke noe godt svar på. Den nedre terskelen er ikke glassklar. Når du ser på hva Russland driver med, så må man også legge inn litt sikkerhetsmargin. Min agenda er ikke at vi bør sende våpen, men bare å si at dette er et rent politisk spørsmål. Rettslig er det ikke noe i veien for å bistå. Det er all grunn til å utvise en viss forsiktighet, og linjen om at vårt primærstandpunkt er å støtte NATO, er på mange måter en forstandig linje. Men man må ikke dytte jussen foran seg i dette spørsmålet.

Skodvin utdyper om temaet i de nyeste episoden av podcasten Rett & Slett.

EU besluttet i helgen å bidra med en rekke våpen til Ukraina, inkludert jagerfly. Det ukrainske luftvåpenet benytter gamle russiske MIG-29 fly, en flytype blant annet Polen fortsatt besitter.

Straffeforfølgning

Et annet spørsmål som er reist av mange, er om den permanente internasjonale strafferettsdomstolen ICC vil kunne forfølge Putins overfall av nabolandet. Aktor ved ICC, sendte fredag ut en pressemelding der han overfladisk dro gjennom hovedlinjene i ICCs kompetanse.

Forbrytelsen «angrepskrig» ble nemlig nylig innlemmet i avtalen om ICC, men en rekke land har fortsatt til gode å ratifisere denne delen av konvensjonen. Norge er ett av dem, noe som i forfjor skapte debatt her på Rett24.

Les: «Det er flaut hvis Stortinget ikke nå er seg sitt ansvar bevisst»

Heller ikke Russland og Ukraina har ratifisert denne delen av avtalen, så ICC vil ikke kunne forfølge Russland for angrepskrig. Ukraina har imidlertid, etter Maidan-revolusjonen i 2014, signert den generelle avtalen om ICC. Det betyr at domstolen og dens påtalemyndighet vil kunne straffeforfølge folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser begått på ukrainsk territorium.

– ICC har allerede gjennomført en innledende etterforskning om forhold i Ukraina. Den saken ligger det nå til domstolen å vurdere om man skal gå videre med. Dette viser at anklagekontoret så langt ikke har hatt noen sperre for å gå inn i det som skjer i Ukraina, sier Knut Einar Skodvin.

Etterforskningen han viser til ble overlevert til domstolen november 2020, og konkluderte med at «there was a reasonable basis to believe that war crimes and crimes against humanity were committed» under Maidan-revolusjonen i 2014.