Etter at statsbudsjettet ble lagt frem i oktober, blusset det opp en debatt om bruken av bistandsadvokater i norsk strafferettspleie.
– Tiden er overmoden for å kutte kraftig i reglene for bistandsadvokater, skrev forsvarer Trygve Staff, og argumenterte for at når totalrammen ikke øker, så bør fordelingen mellom bistandsadvokater og forsvarere endres.
Forslaget ble naturlig nok ikke bejublet av bistandsadvokatutvalget, som oppfordret forsvarere og bistandsadvokater til heller å stå sammen i kampen for en høyere salærsats.
Fordelingen
I statsbudsjettet dekkes disse salærene under post «466 Særskilte straffesaksutgifter», men der spesifiseres det ikke hvor mye som går hvor. Da det nye salærrådet la frem sin anbefaling høsten 2022 hadde Domstoladministrasjonen utarbeidet en oversikt, men den inkluderte også den sivile rettshjelpsordningen, og noen andre poster.
Rett24 har derfor, i kjølvannet av diskusjonen, bedt Justisdepartementet om tall på hvor mye som egentlig brukes på de forskjellige ordningene innenfor strafferettspleien. Tallene Rett24 har fått stopper i 2019, så eventuelle endringer siden da er ikke fanget opp.
Departementet mener imidlertid at «det er rimelig å anta at andelene ligger på et tilsvarende nivå i dag ettersom det fra 2015 til 2019 kun var mindre endringer i den prosentvise fordelingen mellom aktørene».
Ca en femdel
Som det fremgår av tabellen under, har andelen som er gått til forsvarere vært stabil eller meget svakt synkende over de fem årene, fra 70 prosent til 68 prosent. Samtidig har andelen til bistandsadvokater vært stabil eller svakt stigende, fra 15 prosent til 19 prosent.
| Forsvarere | Andre Aktører | Bistandsadvokater | Meddommere | Sakkyndige | Tolker og oversettere | |
|---|---|---|---|---|---|---|
2015 | 70% | 0.3% | 15% | 0.6% | 6% | 7% |
2016 | 68% | 0.2% | 18% | 0.4% | 6% | 8% |
2017 | 69% | 0.1% | 17% | 0.5% | 7% | 7% |
2018 | 68% | 0.2% | 18% | 0.5% | 8% | 6% |
2019 | 68% | 0.1% | 19% | 0.3% | 7% | 6% |
De tre siste kategoriene som dekkes under posten, er som det fremgår meddommere, sakkyndige og oversettere.
I statsbudsjettet for 2024 er det anslått at totalsummen for 2023 vil ende på 1293 millioner kroner. Hva som er skjedd siden 2019 har altså departementet opplyst, men om man legger til grunn at andelen ikke har endret seg, så vil staten i år bruke 879 millioner kroner på forsvarere og 246 millioner på bistandsadvokater.
Lovendring fra nyttår
En ting som kan tilsi at forholdet mellom de to har endret sg i løpet av det siste året, er lovendringen som trådte i kraft fra nyttår 2023. Foreløpig finnes det ingen offisiell statistikk på dette, men lovendringen gikk ut på at domstolene, som ledd i en mer «aktiv saksstyring», fikk hjemmel til å «beslutte at bistandsadvokatens oppdrag skal avgrenses». Lovgivers klare hensikt var å redusere bruken av bistandsadvokater.
Rett24 har spurt Borgarting lagmannsrett og Oslo tingrett om hvilke erfaringer de foreløpig har med den nye hjemmelen. Tingrettsdommer Ina Strømstad fra tingrettens mediegruppe sier de ikke har eksakte tall på hvor ofte oppnevningen er begrenset i medhold av bestemmelsen.
– Men vi har flere eksempler på at hjemmelen er benyttet i anledning oppnevning under etterforskningen, blant annet begrenset til bistand i avhør. Om vi også har benyttet hjemmelen i anledning hovedforhandlingen, vet jeg ikke, sier Strømstad.
– Brukt i begrenset grad
Lagmann Tonje Vang i Borgarting sier at heller ikke de har mulighet til å lage statistikk på eksakte tall, men tror bestemmelsen ikke har vært mye i bruk.
– Bistandsadvokaten ivaretar viktige oppgaver på vegne av fornærmede og etterlatte. Bestemmelsen er vedtatt fordi lovgiver har pekt på at bistandsadvokatordningen er blitt svært ressurskrevende, og man har ønsket å gjøre ordningen mer målrettet og effektiv. Rettens beslutning om en eventuell avgrensning vil regelmessig treffes etter dialog med bistandsadvokaten og påtalemyndigheten, hvor behovet for bistandsadvokatens bistand og tilstedeværelse under ankeforhandlingen belyses, sier Vang.
Hun mener begrenset oppnevning kan være praktisk ved gjennomføring av ankeforhandling i større straffesaker, hvor det for eksempel er tiltaleposter som ikke er relevante for fornærmedes rettsstilling, eller hvis det sivile kravet ikke er til behandling.
– Men dette gjelder et begrenset antall saker. Bevisførsel som har betydning for skyldspørsmålet i straffesaken, vil i de fleste saker også være relevant for vurderingen av ansvarsgrunnlaget for det sivile kravet, og vil derfor være i kjernen av oppdraget som bistandsadvokat. Inntrykket så langt er derfor at bestemmelsen er tatt i bruk – men i begrenset grad. Bestemmelsen er relativt ny, og det er derfor vanskelig å si noe mer konkret om hvilken effekt den har hatt så langt og hvilken effekt den vil få i tiden fremover. Det må forventes at det vil utvikles en fastere praksis i tiden som kommer, sier Vang.
