Statsbudsjettet som ble lagt frem torsdag var, som varslet, stramt for de fleste delene av offentlig sektor. Sekkeposten «rettsvesen» forslås økt med én prosent, eller 36 millioner kroner.

Les: Kaller inn til ekstraordinært styremøte etter krisebudsjett for domstolene

Annonse

Har du erfaring innen eiendom og prosedyre? Vi søker ny konsernadvokat

Til Rett24 sa DA-direktøren torsdag at dette i praksis innebar et kutt på rundt 100 millioner, om man ser hen til pris- og kostnadsveksten. Dette regnstykket får statsråden til å reagere.

– Hele offentlig sektor opplever at kostnadene øker. Domstolene merker dette, som alle andre, men i budsjettet vi har lagt fram så er det en samlet økning i domstolenes totale budsjett. Vi har bevilget mer penger til faste dommerembeter, mens vi reduserer bevilgningen til dommerfullmektiger. Dette er fordi regjeringen har et mål om flere embetsdommere, for å styrke de små rettsstedene, sier Mehl.

– Mener du det er uriktig av DA å omtale dette som en reell reduksjon?

– Jeg har forståelse for at kostnadsøkningene det siste året er krevende for domstolene, som for alle andre. Men jeg er opptatt av ryddighet i tallene som presenteres. Budsjettet for domstolene har økt både i inneværende år, og i forslaget for 2023. Så jeg reagerer på at man omtaler dette som en et domstolskutt, det er sterkt misvisende, sier Mehl.

Hun mener domstolene må takler kostnadsøkningene på linje med alle andre deler av offentlig sektor.

– Vi er klar over at det er en krevende situasjon, derfor har regjeringen lagt opp til skatteøkninger på flere områder nettopp for å unngå kutt i blant annet domstolene og kriminalomsorgen.

– Domstolsadministrasjonen reagerer på at deres kostnader nå skille ut i en egen post, og kaller det er en «urovekkende» svekkelse av domstolenes budsjettautonomi. Hva tenker du om det?

– De har jo fått en solid bevilgning på 82,7 millioner, og det er jo ikke noe dramatikk i dette ut over at vi må få synliggjort hvor mye som brukes på administrasjon, både her og i andre etater. Samtidig er jeg veldig glad for at vi har fått skilt ut politijuristene i et eget kapittel. Det vet jeg de har ønsket seg i flere år, og jeg mener det er viktig å lytte til dette, sier Mehl.

DA-direktør Sven Marius Urke står fast ved at budsjettet i realiteten innebærer en reduksjon for domstolene på 100 millioner. 

– Vi kommer til å sette opp dette regnstykket nærmere i dagene fremover, men dette handler om domstolenes utgifter til energi, konsumprisindeks, samt direkte kutt i dommerfullmektiger på 18 millioner. Og flere andre poster, sier Urke.