Etter at denne ukens møte mellom Advokatforeningen og Justisdepartementet tilsynelatende ga null fremdrift, er det fortsatt ingen ting som tyder på at aksjonen i Høyesterett skal få noen løsning med det første.
Nå sier justitiarius Toril M. Øie at det snart er for sent å få gjennomført de rammede sakene før rettsferien.
– Det blir nå vanskeligere og vanskeligere å skulle få disse sakene unna før sommeren, og jeg er bekymret over situasjonen. Det ser jo ut som det har vært noe bevegelse, men de signalene som er kommet etter møtet onsdag, er at situasjonen virker fastlåst. Det uroer meg at dette trekker ut i tid. Aksjonen har vart siden november, og jeg føler på et personlig ansvar for de sakene som nå ikke blir avgjort. Som justitiarius har jeg ingen verktøy for å løse denne konflikten, dette er det advokatene og myndighetene som må løse, sier Øie.
Kan utløse «rettslige virkemidler»
– Under den forrige aksjonen ble det i lavere instanser gjennomført saker uten forsvarer. Er det mulig for Høyesterett?
– Det er riktig, men det var en aksjon som kun rettet seg mot fengslinger. Da gikk dommerne i tingretten inn og tok et ekstra ansvar for gjennomføringen. Det vil være helt umulig for Høyesterett å gjøre tilsvarende i saker hvor vi skal pådømme realiteten i saken. Vi står uten virkemidler, og derfor er det ekstra viktig for meg å gi uttrykk for min bekymring for det som virker som en fastlåst situasjon. Vi setter jo opp dato, og aktor holder av tiden, men forsvarerne har gjort det klart at de ikke møter opp. Vi kan jo ikke dra ut og hente dem.
– Kommer man til et punkt der Høyesterett vil vurdere å bruke rettergangsbot overfor en forsvarer som ikke møter?
– På et tidspunkt vil konsekvensene av aksjonen kunne være så alvorlige at det gir oss rettslige virkemidler vi ikke tidligere har hatt. Hva det da kan være aktuelt å gjøre, vil jeg ikke mene noe om nå. Rettstilstanden på dette området er kildefattig og komplisert.
Tidsperspektivet er et viktig moment
– Aksjonens lovlighet har vært diskutert både i lys av boikottloven og i lys av konkurranselovgivningen. Vil aksjonen på et tidspunkt kunne komme i konflikt med noen av disse grunnlagene?
– Jeg vil ikke gi uttrykk for synspunkter på aksjonens status i så måte, men det er åpenbart at tidsperspektivet er et viktig moment i denne vurderingen.
– Så aksjonen vil ikke kunne fortsette inn i evigheten?
– Nei.
Høyesterett opplyser at det per i dag er 15 saker som er rammet av aksjonen.
– Det var positivt at de tok 13 saker ut av aksjonen, og at det er blitt gitt noen dispensasjoner. Men i dette uttaket ble det ikke lagt vekt på sakenes alder. De sakene som ble tatt ut var utelukkende saker som var anket av tiltalte, ikke påtalemyndigheten, og ikke saker om foretaksstraff. Det innebærer at noen av sakene som er fremmet til behandling begynner å bli veldig gamle. Vi har som mål at saker skal behandles innen tre måneder, og den eldste saken er nå seks måneder gammel. Det er Bane Nor-saken. Der døde som kjent en 15-åring og to ungdommer ble skadet , og i august er det ett år siden dommen falt i lagmannsretten. Det er veldig uheldig at de berørte ungdommene – og deres familier- ikke får satt sluttstrek på grunn av en konflikt mellom advokater og myndigheter, sier Øie.
Disse sakene er nå i kø
- Om straffutmåling for forsettlig avgiftsunndragelse på ca. elleve millioner kroner etter innførsel av øl, brennevin og sigaretter.
- Om møteplikt for vitner som er fritatt fra forklaringsplikt
- Om personer som har overlatt bilen sin til en beruset person, kan dømmes både for dette og for psykisk medvirkning til promillekjøring.
- Om gyldigheten av lokal forskrift etter smittevernloven.
- Om den nedre grensen for diskriminerende eller hatefulle ytringer.
- Om hvilket beløp som skal legges til grunn som «utbyttet av en straffbar handling» i sak om hvitvasking.
- Om hvilket beløp som skal legges til grunn som «utbyttet av en straffbar handling» i sak om heleri.
- Om grensen mellom simpel og grov regnskapsovertredelse.
- «Tjømesaken». Om forståelsen av vilkåret «i anledning av stilling» i straffelovens korrupsjonsbestemmelse.
- Om drapsforsett og den nærmere grensedragningen mellom grov kroppsskade og forsøk på drap.
- Om straffutmåling for omfattende avgiftsunndragelser etter innførsel av øl, brennevin og sigaretter.
- Om grensen mellom ordinær og grov kroppskrenkelse
- Foretaksstraff. Om straffutmåling ved bruk av ulovlig arbeidskraft over en lengere tidsperiode
- Om foretaksstraff for Bane NOR etter høyspentulykke på et jernbaneområde. Spørsmål om uaktsom forvoldelse av død mv.
- Om det er grunnlag for samfunnsstraff etter voldsepisode.
