Er Høyesterett rammet av «boikott» eller bare en «advokataksjon»?

Retorikken fra Justisdepartementet har gjort en klar dreining de siste ukene:

7. februar sendte justisminsteren ut den første pressemeldingen der hun totalt avviste Advokatforeningens krav om forhandlingsrett. I denne pressemeldingen skrev departementet at advokatene «aksjonerer», at «aksjonen» begynte på tross av at økt salærsats, at mange berøres av «aksjonen», og hun ba foreningen avslutte «aksjonen».

Da Rett24 den 8. februar rettet en ny henvendelse til departementet om saken, endret språkbruken seg. I svaret vi mottok skrev justisministeren at hun ser alvorlig på «boikotten», og at hun ikke ønsket å bringe «boikotten» til Riksmekleren.

18. februar ble språkbruken kneppet til ytterligere et hakk, da justisministeren fremholdt at «boikotten» kunne være både rettsstridig og i strid med de faste forsvarernes kontraktsforpliktelser.

Fikk støtte

Fredag fikk hun støtte fra PhD Kurt Weltzien, som er førsteamanuensis II ved Høyskolen Kristiania. Han skrev for noen år siden sin doktorgrad om boikottloven.

«Om ikke boikotten er rettsstridig allerede, blir den det ganske snart», skrev Weltzien i en leserinnlegg i Dagens Næringsliv.

Boikottloven § 1 definerer en boikott slik:

«Med boikott mener denne lov en oppfordring, avtale eller liknende tiltak som for å tvinge, skade eller straffe noen tar sikte på å hindre eller vanskeliggjøre en persons eller virksomhets økonomiske samkvem med andre.»

Etter samme lovs § 2 er boikotten ulovlig blant annet dersom den «vil skade vesentlige samfunnsinteresser», eller er «utilbørlig».

– Det er ikke noen tvil om at aksjonen omfattes av legaldefinisjonen på boikott. Spørsmålet er om den kan omfattes av rettsstridsreservasjonene i paragraf 2, sier pensjonert professor i arbeidsrett Stein Evju. Noe forsøk på å besvare spørsmålet vil han imidlertid ikke begi seg inn på.

– Blir rettstridig

Professor Erling Hjelmeng tror derimot at aksjonen foreløpig ikke når opp til rettstridighet etter boikottloven.

– «Utilbørlig» er et ganske sterkt uttrykk. Jeg er litt usikker på om dette er dramatisk nok foreløpig. Men om du kobler dette kriteriet opp mot det statsråden skrev, der hun trekker inn EMK og siktedes rett til rettergang innen rimelig tid, så kan nok det påvirke rettsstridsvurderingen. At aksjonen på ett eller annet tidspunkt blir rettstridig, det er jeg overbevist om. Men om vi er der ennå, er jeg mer usikker på.

– Om vi hypotetisk ser for oss at noen skulle forfulgt dette rettslig, hvem har rettslig interesse? Klientene er jo åpenbart rammet, men de vil vel neppe reise sak?

– Jeg tror man kan si at også staten har rettslig interesse, ettersom aksjonen er rettet mot den. Det er jo en nektelse av å levere tjenester til allmennheten, som er betalt av staten, sier Hjelmeng.

Konkurranseloven

Selv har han valgt å fokusere på de konkurranserettslige aspektene av aksjonen. Her mener han aksjonen utvilsomt kommer i konflikt med loven, noe han i samarbeid professor Øystein Foros skrev i et leserinnlegg i Dagens Næringsliv sist uke.

– Grunnen til at vi valgte å fokusere på konkurranseloven, er at dette er en aksjon som har en konkurransebegrensende virkning. Man samarbeider om prisen på en tjeneste, og det er forbudt i seg selv.

– Hvem skal forfølge det i så fall?

– Det er Konkurransetilsynet som har kompetansen i denne situasjonen. Men om jeg var konkurransedirektør, så ville jeg gått i dialog med departementet, og sørget for at man fikk etablert en ordning der advokatene ikke ble tvunget til å bryte konkurranseloven for å protestere.

– Hva er alternativet?

– Den beste løsningen ville være at staten etablerer en forhandlingsmekanisme. Eventuelt må man sette alle forsvareroppdragene ut på anbud, og få firmaene til å legge inn bud og konkurrere på timesats. Eventuelt kunne man etablert et offentlig foretak, med ansatte advokater til å ta disse oppdragene. Problemet er at man har valgt en hybrid mellom næringsliv og arbeidsliv, uten at man har etablert noen av mekanismene som finnes i arbeidslivet, sier Hjelmeng.

– Oppfatter du at retorikken er eskalert fra departementet?

– Ja, helt klart. Men hvis justisministeren ønsker å skyve boikottlov og EMK foran seg, så er det jo at ingen som kan tvinge advokatene til å ta oppdragene. Det loven slår ned på, er den koordinerte oppfordringen til å ta oppdragene.

Aftenposten hadde søndag kveld en større sak om status i aksjonen.

– Ingen advokater er forpliktet til å delta, passet Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas på å understreke i den anledning.