Kan norske arbeidsgivere kreve at ansatte vaksinerer seg?

Lovforslaget, som Østerrikes regjering publiserte søndag, skal ifølge NTB påby vaksine for alle over 18 år, og sanksjoneres med bøter på mellom 600 og 3.600 euro.

Pålegg om vaksiner er ikke nytt i europeisk sammenheng, EMD behandlet en lignende tsjekkisk lov i fjor. Denne loven, som EMD vurderte i storkammer, gjaldt påbud om meslingvaksine. EMD kom til at dette ikke krenket EMK.

I fjor ble en fransk lov om obligatorisk koronavaksine for brannmenn sluppet inn til behandling. Saken er ikke avgjort.

Den nye østerrikske loven er imidlertid den første som gjelder generelt påbud om koronavaksine.

Hva kan sjefen kreve?

Ingenting tyder på at noe vaksinepåbud vil være aktuelt i Norge. Når mange arbeidsplasser nå forbereder seg på å trappe ned bruken av hjemmekontor, reiser imidlertid spørsmålet seg om hva arbeidsgiver kan kreve av ansatte. Kan man kreve vaksine?

Noe pålegg om vaksine finnes det ikke hjemmel for i Norge, så svaret er nei, skriver LO i deres veileder. Advokat i BAHR, Tarjei Thorkildsen, vil ikke være like kategorisk.

– Det er vår oppfatning at et pålegg om vaksine i visse tilfeller kan være rettmessig, sier Thorkildsen. Men han føyer til at dette i så fall bare vil gjelde unntaksvis, og da som ledd i å verne om liv og helse.

– Et vaksinekrav kan etter vårt syn ikke innebære at den enkelte faktisk og fysisk blir vaksinert mot sin vilje, men at det i spesielle situasjoner kan foreligge en arbeidsrettslig plikt til det, sier Thorkildsen.

Status hos kollegene?

Men hva om engstelige ansatte for eksempel krever å få vite om det er uvaksinerte i staben?

Ifølge Arbeidstilsynets veileder vil det å spørre om arbeidstakerne er vaksinerte, eller kreve at de tar koronatest, være typiske kontrolltiltak som krever hjemmel i arbeidsmiljøloven.

«Arbeidsgiver kan i utgangspunktet ikke kreve å få vite vaksinasjonsstatus eller kreve gjennomføring av testing. Å ta vaksine er frivillig og er ikke noe arbeidsgiverne kan pålegge arbeidstakerne», skriver tilsynet på sin nettside. Men dette kan stille seg annerledes dersom det foreligger særlig grunner, for eksempel at arbeidstakeren jobber med særlige sårbare grupper.

– Dette er jo både politisk og rettslig et ganske omstridt tema, uten enkle ja/nei-svar, sier Wiersholm-partner Christel Søreide. Hun mener situasjonen har endret seg litt den siste tiden, ettersom vaksinestatus nå handler mer om risikoen for egen alvorlig sykdom, enn om faren for smittespredning.

– På arbeidsplassene betyr dette at de uvaksinerte først og fremst representerer en risiko for seg selv, og utgjør en mindre risiko for de vaksinerte kollegene sine og for driften. Risikovurderingene blir derfor annerledes enn før, sier Søreide.

Andre tiltak

Men hva om man har ansatte som ikke vil sitte sammen med uvaksinerte? Tarjei Thorkildsen sier at det å spørre ansatte om vaksinestatus kan være et rettmessig kontrolltiltak i enkelte tilfeller, typisk om man jobber med sårbare personer. Men ikke som hovedregel.

– Men arbeidsgiver har en plikt til å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Dette kan i visse tilfeller innebære at arbeidsgiver bør eller må treffe tiltak for å sikre enkelte arbeidstakere, for eksempel dersom uvaksinerte arbeidstakere utgjør en reell trussel for vaksinerte arbeidstakere med underliggende sykdommer. Hvilke tiltak som er aktuelle i en slik situasjon, beror på hvilken type arbeidsplass det er tale om. På kontor vil for eksempel pålegg om hjemmekontor, krav om bruk av munnbind eller avstandskrav kunne være aktuelle virkemidler, sier Thorkildsen.

LO skriver i deres veileder at virusets smittsomhet gjør at arbeidsgiver lett kan påvise å ha et behov for å ha opplysninger om vaksinestatus.

«Dette kan imidlertid lett bli stigmatiserende og problematisk for arbeidstakere og arbeidsgiver har en forpliktelse til å vurdere om det kan iverksettes mindre inngripende tiltak. Det er ikke mulig å gi et mer konkret svar på spørsmålet, enn at det skal en del til å spørre de ansatte om vaksinestatus og før dette eventuelt skje, bør reglene om drøfting, informasjon og evaluering vurderes før man igangsetter tiltaket», skriver LO.