Nivået på kapitaliseringsrenten kan bety millionbeløp når det skal utbetales erstatning for fremtidig tap. Poenget er at erstatning for fremtidige tap, som hovedregel, utbetales som engangsbeløp. Man må derfor regne ut hva et tap som først skjer om for eksempel 20 år, vil være verdt i dag. Jo høyere rente man legger inn, jo lavere blir dermed den utbetalte nåtidssummen.
Kapitaliseringsrenten har tradisjonelt vært fastsatt av Høyesterett, med det resultat at den det siste tiåret har ligget mye høyere enn markedsrenten. I forfjor trådte imidlertid en ny forskrift i kraft, som overførte ansvaret for renten i personskadesaker til Justisdepartementet. Renten ble da satt ned fra 4 til 2,5 prosent.
Les: Regjeringen vil kappe kapitaliseringsrenten til 2,5 prosent
Dermed spratt erstatningsbeløpene for personskader i været.
Tre forskjellige resultater
Forskriften sa imidlertid ingenting om hvorvidt det samme skulle gjelde for andre typer fremtidig tap. En tilbakevendende problemstilling gjelder ekspropriasjoner. Når staten tar eiendom, skal grunneier etter Grunnloven ha «full erstatning». Men hvilke rente gir egentlig full erstatning?
Siden endringen i forfjor, har lagmannsrettene landet på flere forskjellige resultater. Frostating sa først at ekspropriasjon skal følge det gamle systemet, på 4 prosent. Deretter sa Eidsivating, under dissens, at 2,5 prosent skulle være en nedre grense, men ikke en absolutt regel. Etter en konkret vurdering landet flertallet på 3 prosent.
Så lanserte Borgarting lagmannsrett, igjen under dissens, en tredje løsning, nemlig å følge personskaderegelen fullt ut, med 2,5 prosent. Denne dommen ble opphevet av Høyesterett før sommeren, uten at Høyesterett da hadde grunnlag for å konstatere hva prosenten burde være.
Nå får imidlertid Høyesterett en ny sjanse, for i sommer ble atter en ekspropriasjonssak fremmet til behandling i avdeling.
Staten vant i lagmannsretten
Denne gangen gjelder det et overskjønn Frostating lagmannsrett avsa i juni, der konklusjonen gikk i statens favør. Lagmannsretten mente det ikke var grunnlag for å senke kapitaliseringsrenten for ekspropriasjon på samme måte som ved personskader, med den konsekvensen at man ikke får noen tilsvarende økning i den utbetalte erstatningen. Frostating skrev:
«Lagmannsretten kan ikke se at endringer de siste årene skal ha medført redusert langsiktig avkastning for jordbrukseiendommer. Det er viktig at kapitaliseringsrenten baserer seg på langsiktige vurderinger, og ikke situasjonen akkurat i dag som er preget av høy inflasjon og økende lånerente. I et slikt langsiktig perspektiv, over flere tiår, kan ikke lagmannsretten se at det ved erstatning for en jordbrukseiendom er riktig å redusere kapitaliseringsrenten i takt med reduksjonen som gjelder for personskade. Situasjonen er en ganske annen ved personskade, enn for en eier av en jordbrukseiendom som forventes å investere erstatningsbeløpet ved å kjøpe til tilleggsjord, utvide driftsbygning eller nedbetale driftsgjeld.»
Konkret dreier det seg om en ny fylkesvei, som skal bygges over dyrket mark i Trøndelag. Etter at Høyesterett fremmet denne saken i sommer, kom atter en avgjørelse på samme tema, denne gang fra Agder lagmannsrett. Agder kom, i likhet med Frostating, til at prosentsatsen skulle bli stående på fire.
Forhandlingene i Høyesterett er ennå ikke berammet, men Frostatings avgjørelse kan du finne her.
.jpg.jpeg?quality=85)
