21. september 2020 blokkerte en gruppe demonstranter fra Extinction Rebellion Fredriks gate på Ring 1 i Oslo. To av demonstrantene ble i Oslo tingrett dømt til 13.000 kroner i bot, subsidiært 26 dager i fengsel, for å ha nektet å etterkomme politiets pålegg om å flytte seg. Begge anket både lovanvendelse og straffutmåling.
Borgarting besluttet i fjor å nekte anken fremmet for annet enn straffutmålingen. Denne beslutningen ble uten hell anket til Høyesterett. Da straffutmålingen deretter ble behandlet i lagmannsretten, økte straffen til 15.000 kroner. Lagmannsretten uttalte samtidig at det fantes lite rettspraksis som gir veiledning for bøtenivået ved denne type politiske aksjoner.
Det gjør det nå, for før jul besluttet Høyesterett å henvise saken til behandling i avdeling. Nå er dom avsagt.
Les: Klimademonstrantenes bøter kommer likevel opp i Høyesterett
I dommen konstaterer retten for det første, under henvisning til NAV-saken, at Høyesterett står fritt til å behandle også lovanvendelsen under skyldspørsmålet, til tross for at dette aldri ble sluppet inn til lagmannsretten. Det hjelper imidlertid ikke demonstrantene – Høyesterett mener demonstrasjonen i veibanen skapte en farlig situasjon, og gikk «langt ut over den forstyrringa som er venteleg ved ein ordinær fredeleg demonstrasjon». Aksjonsformen var derfor ikke var vernet av EMK artikkel 11.
Endrer straffepraksis
Forsvarer Aurora Lindeland Geelmuyden anførte at ytringsfrihetsperspektivet også burde få betydning for straffutmålingen, men heller ikke dette fører frem. Førstvoterende Borgar Høgetveit Berg skriver:
«Dei som deltek i fredelege demonstrasjonar, også slike som går ut over grensene i artikkel 11, vil jamt over meine at demonstrasjonane har eit aktverdig føremål. Klima- og miljøspørsmål er særs viktige, jf. plenumsdommen i HR-2020-2472-P avsnitta 49 til 55, men nettopp ytringsfridomen gjer at reaksjonsfastsetjinga ikkje bør vera avhengig av om retten er samd eller usamd i det politiske bodskapet knytt til aksjonen.»
Høyesterett skjerper straffen fra lagmannsrettens nivå, og mener utgangspunktet bør være 20.000 kroner. Påtalemyndigheten får samtidig medhold i at nivået på den subsidære fengselsstraffen ved bøteforhold bør reduseres. Praksis har i årevis vært at man utmåler én dag subsidiær straff pr 500 kroner i bot, men dette har ikke vært inflasjonsjustert på nesten 20 år. Retten skriver:
«Praksis fram til no har jamt over vore ein dag fengselsstraff per 500 kroner i bot. Dette er føresett i Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) side 452, basert på pengeverdien den gongen. Sjølv om pengeverdien ikkje har dobla seg sidan då, meiner påtalemakta at tida no er mogen for å doble beløpet til 1000 kroner. Då vil ein kunne halde fast ved dette rettsteknisk tenlege beløpet ei tid framover. Eg er samd i dette. Den subsidiære fengselsstraffa blir såleis sett til 20 dagar.»
Ettersom demonstrantene satt to dager i varetekt, gjøres det etter dette fradrag på 1000 kroner i bot per dag, slik at boten ender på 18.000 kroner for hver av dem.
Påtalemyndighetens påstand i saken var 19.600,- i bot, – subsidiært 21 dager fengsel.
Dommen finner du her.
