21. september 2020 blokkerte en gruppe demonstranter fra Extinction Rebellion Fredriks gate i Oslo. To av demonstrantene ble i Oslo tingrett dømt til 13.000 kroner i bot for å ha nektet å etterkomme politiets pålegg om å flytte seg. Begge anket både lovanvendelse og straffutmåling.
Borgarting besluttet i fjor å nekte anken fremmet for annet enn straffutmålingen. Denne beslutningen ble uten hell anket til Høyesterett.
Økte straffen
Da straffutmålingen deretter skulle behandles i lagmannsretten, anførte forsvarer Aurora Lindeland Geelmuyden at reaksjonen overfor de tiltalte er et uproporsjonalt inngrep i ytringsfriheten og demonstrasjonsretten etter EMK artikkel 11 og Grunnloven. Lagmannsretten var ikke enig, og økte i stedet straffen til 15.000 kroner.
Aktors påstand var drøyt 20.000.
Nå viser det seg imidlertid at demonstrantene likevel får sjansen til å argumentere mot lovanvendelsen under skyldspørsmålet. Rett før juleferien besluttet nemlig Høyesteretts ankeutvalg at anken skal fremmes til avdeling. Anken er angitt å gjelde både lovanvendelsen under skyldspørsmålet, straffutmålingen og saksbehandlingen, og Høyesterett skriver ikke annet enn at ankeutvalget «tillater anken fremmet».
– Så selv om anken over lovanvendelsen opprinnelig ble nektet av lagmannsretten, så slipper den nå likevel inn til Høyesterett?
– Ja, det er slik jeg tolker det i hvert fall, sier Geelmuyden, som jobber i Advokatfirmaet Sulland.
– Har du vært borti dette før?
– Jeg mener det er adgang til det, men jeg er spent på om dette kompetansespørsmålet vil bli problematisert ytterligere i fortsettelsen. I storkammeravgjørelsen i NAV-saken drøftet Høyesterett domstolens adgang til å ta stilling til spørsmål utenfor anken, sier Geelmuyden.
– Ikke helt parallell
I NAV-dommen skrev Høyesterett:
«Prøvingen av ankegrunner utenfor anken kan skje etter initiativ fra retten selv, eller spørsmålet kan tas opp av partene før eller under ankeforhandlingen. Det hindrer ikke Høyesteretts prøving av lovanvendelsen at denne ankegrunnen ikke har vært behandlet av lagmannsretten, jf. avgjørelsen i Rt-2003-179 avsnitt 6, som er fulgt opp i en rekke senere avgjørelser.»
– Selve situasjonen er ikke helt parallell, men jeg mener dette får betydning for adgangen til behandle skyldspørsmålet også i denne saken, sier Geelmuyden.
