Etter å ha tapt i tingretten, får Sparebank 1 Finans Nord-Norge fullt medhold i dommen Borgarting lagmannsrett avsa torsdag. Dermed holdes advokatfirmaet Kluge, med forsikringsselskapene Allianz og Zürich, ansvarlig for et tap på 112,9 millioner. Med forsinkelsesrente fra 2017 utgjør dette snaut 155 millioner kroner.

Bakgrunnen er at Sparebank 1 Nord-Norge i 2013 gikk inn i helikopterbransjen. Banken kjøpte et helikopter, som deretter ble leaset til selskapet CHC. Dette var den gang verdens største leverandør av helikoptertjenester til olje- og gassindustrien.

Tanken var at maskinen, etter at leasingen var avsluttet, skulle selges på det åpne markedet. For å unngå risiko knyttet til salgsprisen, hadde banken tegnet en såkalt restverdiforsikring. Denne innebar at forsikringsselskapet skulle dekke mellomlegget dersom salgsprisen kom under et visst nivå. Det er her stridens kjerne ligger: Forsikringsavtalen hadde nemlig en klausul om at forsikringen ikke gjaldt dersom CHC skulle bli insolvent.

Annonse

Universitetslektor i rettsvitenskap – 1-2 stillinger

Stuck med maskinen

Logikken er at helikoptrene i konkurssituasjon antagelig ville måtte selges til dumpingpris, og et slikt mellomlegg ville ikke forsikringsselskapet ha ansvaret for.

Og det var akkurat det som skjedde. Oljeprisfallet i 2014, samt den tragiske Turøy-ulykken i 2016, førte til at CHC gikk overende med et smell. Banken ble dermed sittende med et helikopter ingen ville betale mer enn småpenger for. Og forsikringen dekket ingenting.

Lagmannsretten mener Kluge, som bistod banken da avtalen ble inngått, ikke gjorde banken tilstrekkelig oppmerksom på insolvensunntaket i forsikringen. Lagmannsretten mener også at banken mest sannsynlig ikke ville inngått avtalen om de hadde skjønt risikoen.

Uforsvarlig på begge sider

I retten forklarte bankens representanter at helikopterinvesteringen lå langt utenfor deres kompetanse, både når det gjaldt bransje, avtalestruktur og språk. De ikke hadde noen kompetanse til å vurdere kompleksiteten i avtaleverket, og var derfor helt prisgitt advokaten fra Kluge. Lagmannsretten skriver at det etter rettens syn var «uforsvarlig av (banken) som et finansforetak å la et så stort og betydningsfullt engasjement på et nytt område bli organisert på en slik måte».

Samtidig mener retten at Kluges representant ga sin klient et «helt forkjært bilde» av hvilken sikkerhet forsikringsavtalen ga, og at dette var den klart dominerende årsaken til at tapet oppstod.

Selv hevder Kluges representant at det omstridte insolvensunntaket ble tatt opp spesifikt, om enn på en telefonkonferanse der det ikke ble gjort referat. Dette kan ikke bankens representanter huske. Lagmannsretten mener det dermed ikke er sannsynliggjort at insolvensunntaket var tema i den aktuelle telefonkonferansen.

«Etter en samlet og bred rimelighetsvurdering har lagmannsretten på denne bakgrunn kommet til at erstatningen bør avkortes med om lag 25 prosent», heter det i dommen.

Annonse

Dyktig og engasjert jurist/advokat søkes til Konsernjuridisk i Tryg

250 millioner totalt

Dette er andre gang Kluge dømmes til å erstatte tap på mer eller mindre identisk grunnlag. Sist gang var det imidlertid Sparebank 1 Sr-Bank som var saksøker. Forøvrig var faktum nesten identisk, med den forskjell at erstatningen den gangen ble avkortet med 60 prosent, grunnet bankens egen uaktsomhet.

Les: Høyesterett nekter anke over Kluge-erstatning

Erstatningssummen ble den gang satt til 75 millioner pluss forsinkelsesrenter, totalt mer enn 90 millioner kroner. Legger man til sakskostnadene, har altså Kluges helikopterrådgivning kostet firmaet, eller i hvert fall firmaets forsikringsselskap, en kvart milliard kroner.

bjørnar alterkjær 2.jpg
MP Bjørnar Alterkjær, Kluge.

– Vi er naturligvis skuffet over at lagmannsretten kom til motsatt resultat av tingretten. Det følger av dommen at både advokat og klient kunne gjort en bedre jobb, men jeg tror ikke saken får stor betydning ut over dette konkrete tilfellet, sier managing partner i Kluge, Bjørnar Alterkjær.

– Hvorfor ikke?

– Helt generelt vil jeg si rådgivning i dag i langt større grad enn den gang gjøres skriftlig, slik at det er tydeligere hva man har, og ikke har, fått råd om underveis. Det er selvsagt uheldig å ha en slik sak med en klient. Vi skulle gjerne vært den foruten, men vi er som sagt uenig med rettens konklusjon, og vil vurdere om det finnes noe grunnlag for en videre anke.

Bankens prosessfullmektig, Pål Martin Abell, sier de er fornøyd med resultatet, tross avkortingen. Sparebanken tilkjennes fulle sakskostnader for to instanser, tilsammen over fire millioner kroner.

– Saken gjelder rådgivning om et omfattende og komplisert avtaleverk og hvilke krav som da stilles til advokatens utførelse av oppdraget. Lagmannsrettens dom er grundig og velskrevet, sier Abell.

Tingrettsdommen i saken ble avsagt så langt tilbake som i 2018. Ankeforhandlingen skulle egentlig gått i fjor vår, men ble utsatt ett år grunnet pandemien.