Temaet for saken Hålogaland lagmannsrett nå har behandlet, er stillingsvernet til toppledere. Dette i kjølvannet av at et kommunestyre i Nordland i fjor vedtok å sparke en kommunedirektør med umiddelbar virkning.
Det sentrale i saken er at kommunedirektøren, i likhet med veldig mange andre toppledere, har en klausul i arbeidskontrakten som slår strek over det ordinære stillingsvernet. Dette er en klausul det åpnes for i arbeidsmiljøloven § 15-16 (2), som lyder: «Reglene om oppsigelse i dette kapittel gjelder ikke for virksomhetens øverste leder dersom vedkommende i forhåndsavtale har sagt fra seg slike rettigheter mot etterlønn ved fratreden».
Vant i tingretten
Kommunedirektøren anførte, tross forhåndsavtalen, at kommunen hadde brutt ulovfestede saklighetsnormer for arbeidsgivers styringsrett, og at kommunestyremedlemmene verken hadde korrekte eller tilstrekkelige opplysninger til forsvarlig å vurdere oppsigelsen. I tingretten fikk hun medhold, og nesten 700.000 kroner i erstatning.
Kommunen anket til lagmannsretten, som opprinnelig nektet anken fremmet.
Like før jul besluttet Høyesterett å oppheve ankenektelsen. Dermed fikk saken likevel en ny runde, og nå er resultatet klart: Lagmannsretten, som altså opprinnelig ville nekte saken fremmet, kommer til motsatt konklusjon av tingretten.
I opphevelsen fra i vinter, skrev ankeutvalget:
«Utover en henvisning til rettslitteratur gis det ingen nærmere begrunnelse for hvorfor det ved forhåndsavtale om etterlønn etter arbeidsmiljøloven § 15-16 – der arbeidstakeren har fraskrevet seg sitt stillingsvern – gjelder en ulovfestet saklighetsnorm som stiller krav til arbeidsgivers avgjørelsesgrunnlag. Det gir heller ikke tingretten, som lagmannsretten viser til. Rettsspørsmålet synes å være uavklart og har et prinsipielt tilsnitt.
Delvis medhold
I den ferske dommen fra lagmannsretten, skriver nå Hålogaland:
«Bestemmelsen er gitt vel vitende om og i den hensikt å svekke arbeidstakerens interesser mot økonomisk kompensasjon uten arbeidsplikt. Etter lagmannsrettens syn vil det forrykke styrkeforholdet dersom det på ulovfestet grunnlag legges vesentlige begrensninger på arbeidsgivers anledning til å avslutte arbeidsforholdet i medhold av forhåndsavtalen med arbeidstaker. Det vil slik lagmannsretten ser det ikke være noe krav om utstrakt anledning til å imøtegå arbeidsgivers ønske eller argumentasjon for å avslutte arbeidsforholdet. Det kan heller ikke kreves noen begrunnelse for arbeidsgivers beslutning om å avslutte arbeidsforholdet.»
Helt fritt kan ikke arbeidsgiver sies å stå, mener lagmannsretten videre. Den oppsagte kvinnen får dermed medhold i at det gjelder en ulovfestet saklighetsnorm. Men hensikten med slike avtaler er at vedkommende skal kunne sparkes raskt og enkelt, uten at vedkommende nødvendigvis er å bebreide, og uten at årsaken til den manglende tilliten er veldig konkretisert. Terskelen må derfor ligge høyt.
Slipper sakskostnadene
I den aktuelle saken har kommunen fremholdt at oppsigelsen var nødvendig på grunn av misnøye med kommunedirektørens faglige prestasjoner og kompetanse. Lagmannsretten skriver:
«All den tid lagmannsretten ikke skal foreta en interesseavveining mellom partene eller gå inn på en vurdering av om vedtaket var hensiktsmessig eller optimalt, må terskelen for å konstatere misbruk av styringsretten i et tilfelle som dette ligge høyt for at avtaleklausulen skal kunne fylle sitt tiltenkte formål. Dersom det stilles strenge krav til arbeidsgiver for å dokumentere grunnlaget for hvorfor man vil benytte seg av avtaleklausulen og prosessen rundt dette, vil arbeidstakeren som har fraskrevet seg rettighetene etter arbeidsmiljøloven kapittel 15 mot etterlønn kunne komme i posisjon til å forhandle seg fram til en bedre løsning mot at striden bilegges.»
Resultatet blir dermed full seier til kommunen, og null kroner i erstatning til den oppsagte lederen. Hun slipper imidlertid å dekke kommunens sakskostnader.
– Vår klient er naturlig nok skuffet over resultatet i lagmannsretten. Vi får nå bruke tid på å sette oss inn i dommen, sier Siri Falch-Olsen fra Selmer, som har representert eks-kommunedirektøren i saken.
Frode Lauareid fra KS Advokatene mener hele bestemmelsen om fraskrivning av stillingsvernet ville blitt irrelevant, dersom den oppsagte kommunedirektøren hadde vunnet frem.
– Vi er veldig fornøyd med å ha snudd dette fra tingrettens avgjørelse. Vi kunne skrotet alt som hadde med etterlønnsavtaler å gjøre, dersom den var blitt stående. Offentlig sektor trenger en slik regel. Så får vi bare vente og se om det kommer en anke, sier Lauareid.
