I februar ble lagdommer i Borgarting Hedda Remen konstituert som dommer i Høyesterett. Konstitusjonen varte frem til sommeren. I løpet av oppholdet var hun blant annet med på å behandle en prinsippsak om foreldelsesfristen i forvaltningsklager.
Les: Staten vant prinsippsak om foreldelse: – Dette er nok ukjent for mange advokater
De to eiendomsinvestorene som tapte den aktuelle saken, mente det var en rettergangsfeil at Remen deltok i ankebehandlingen av en sak som stammer fra den domstolen hun normalt tilhører. Remen har vært lagdommer i Borgarting lagmannsrett siden 2002.
Skjerpet habilitetskrav
Høyesterett besluttet i september at habilitetsspørsmålet skulle avgjøres i avdeling med fem dommere, og onsdag kom konklusjonen: Remen var ikke inhabil da hun behandlet anke over en dom fra sin daglige arbeidsplass. Retten legger til grunn at det sentrale vurderingstemaet er om det foreligger «konkrete omstendigheter som for utenforstående skaper berettiget – rimelig og saklig – tvil om dommerens nøytralitet og uavhengighet».
At anken som skulle behandles gjaldt en avgjørelse avsagt av Remens daglige kolleger i Borgarting, når ikke opp til denne terskelen, mener Høyesterett. Dette til tross for at det over de siste tiårene er skjedd en utvikling i retning av et skjerpet habilitetskrav.
Profesjonelt og upartisk
Spørsmålet blir derfor om det i lys av denne utviklingen er grunn til å fravike tidligere praksis, skriver førstvoterende Are Stenvik:
«I den forbindelse peker jeg først på at det hører til dagens orden at en embetsdommer behandler og avgjør saker som en annen dommer i samme eller lavere instans allerede har tatt stilling til, eller som på andre måter berører kolleger. Når dette anses som ubetenkelig, er det fordi det etter fast praksis kan legges til grunn som et alminnelig utgangspunkt at dommere forholder seg profesjonelt og upartisk også til saker som tidligere har vært behandlet av kolleger (...). Det er en grunnleggende premiss for uavhengige dommere – som enhver embetsdommer må forventes å være fortrolig med og respektere – at han eller hun ikke uten saklig grunn lar seg påvirke av kollegers synspunkter eller interesser.
(...)
Som min gjennomgåelse viser, bygger vår prosessordning på en forutsetning om at dommere er i stand til å dømme upartisk og uavhengig uten å la seg påvirke av hensynet til kolleger som man har et løpende arbeidsfellesskap med. Uten slik tillit til embetsdommerne vil en grunnleggende premiss for domstolsprosessen svikte. Jeg kan derfor ikke se at det utgangspunktet som oppstilles i Rt-1992-758 – at en lagdommer som er konstituert i Høyesterett, kan delta ved overprøving av avgjørelser fra egen lagmannsrett – er i utakt med dagens rettsoppfatning.»
Annerledes for mindre domstoler
De ankende partene viste i prosedyren til en en avgjørelse fra 2011, der Høyesterett mente at en tingrettsdommer som var konstituert i lagmannsretten, var inhabil til å behandle saker som var blitt avgjort ved den tingretten dommeren normalt tilhørte.
– Tilsvarende var tilfelle for Hedda Remen, da hun var førstvoterende i denne saken. Hun var konstituert fra Borgarting, og skulle tilbake til denne domstolen kort tid etter dommen, sa Henning Rosenlund Wahlen, som representerte saksøkerne i tvisten, til Rett24 i høst.
Høyesterett skriver at dommen fra 2011 gjaldt en dommer fra en svært liten domstol, og at tingrettene blitt langt færre og større siden den gang.
«I vår sak er det ikke nødvendig å ta stilling til om den regelen som ble formulert for dommere fra tingrettene i Rt-2011-1133, kan opprettholdes i lys av denne utviklingen», skriver Stenvik.
Dommen finner du her.
