Datatilsynet leverte høringsutttalelsen allerede sist uke. I svaret skriver datadirektør Bjørn Erik Thon:
«Selv om Etterretningstjenestens arbeid er rettet mot utenlandske trusler, vil tiltaket ramme de fleste brukere av telefoni og internett i Norge. Tiltaket innebærer i praksis overvåking av oss alle. Det er et altfor stort inngrep i retten til privatliv og det vil også rokke ved vårt demokratiske fundament.»
Et hovedpoeng i det såkalte digitale grenseforsvaret er at e-tjenesten skal kunne lagre metadata fra all digital trafikk som krysser grensen inn og ut av Norge. Dette dreier seg blant annet om navn, tidspunkt og geografisk plassering av aktiviteten på en gitt IP-adresse.
Ettersom internett generelt og skytjenestene spesielt er globale i sin natur, passerer i praksis det aller meste av datatrafikk på tvers av landegrenser. Dette selv om du kanskje bare sender en epost til kollegaen på plassen ved siden av.
Lovforslaget er et omfattende og særdeles komplisert dokument på nesten 400 sider, og blant andre Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter har bedt om utsatt høringsfrist – til ingen nytte.
Mens Datatilsynet mener lovforslaget vil komme i konflikt med EMK artikkel 8 om privatlivets fred, mener Norsk Journalistlag at forslaget kan være i strid med artikkel 10 om ytringsfriheten. Dette fordi journalisters elektroniske kommunikasjon med kilder vil bli fanget opp i e-tjenestens servere. Journalistlaget skriver:
«NJs hovedinnvending er at forslaget mangler tilstrekkelige og uavhengige kontrollmekanismer mot misbruk og vilkårlighet av fortrolig kommunikasjon mellom journalist og kilde. Det er i strid med våre internasjonale forpliktelser på området å legge den såkalte kontrollen til E-tjenesten selv. Det må innføres en ordning med forhåndsgodkjenning av en uavhengig instans, fortrinnsvis domstolen, som skal godkjenne behandlingen av sensitiv kommunikasjon mellom journalist og kilde.»
Ifølge forslaget skal spørsmålet om å behandle informasjon om for eksempel journalisters kilder, avgjøres av etterretningssjefen selv, eller Forsvarsdepartementet. Departementet skriver i lovforslaget:
«Departementet foreslår (...) at fortrolig kommunikasjon bare kan behandles dersom vektige samfunnshensyn gjør behandlingen strengt nødvendig. (...) Departementet foreslår som en ytterligere sikkerhetsgaranti at beslutningen om å behandle privilegert kommunikasjon bør fattes av sjefen for Etterretningstjenesten, og i enkelte tilfeller av departementet selv. Videre bør det oppstilles en plikt til særskilt å merke opplysninger som stammer fra fortrolig kommunikasjon. Formålet med merkingen vil da være å fasilitere for EOS-utvalgets kontroll, herunder hvordan tjenesten praktiserer kravet om streng nødvendighet.»
I lovforslaget refererer departementet blant annet dommen som kom fra EMD i høst, den såkalte Big Brother Watch-saken, som handler om de overvåkingssystemene som ble avslørt av Edward Snowden. Denne saken ble sist uke henvist til storkammeret, slik at den endelige innflytelse på nasjonalstatetenes etterettningslovgivning ennå ikke er avklart. Også en lignenende svenska sak er løftet inn til storkammer.
Rett24 vil komme tilbake med en oppsummering når resten av høringsuttalelsene foreligger. Høringsfristen går ut tirsdag denne uken.
