De siste årene har det vært et stormløp mot EMDs overnasjonalitet fra ytterfløyene i europeisk politikk. Misnøyen med at EMD har overprøvd det noen mener burde være nasjonale beslutninger, blant annet i enkelte asylspørsmål, førte blant annet til Danmarks arbeid for å endre domstolens mandat i den såkalte København-erklæringen i vår.

De danske endringsforslagene ble ikke vedtatt, men har prosessen likevel gjort EMD mer varsomme i sin prøving? I en dom som ble avsagt torsdag, konstaterer i hvert fall EMD at Østerrike ikke krenket ytringsfriheten da en foredragsholder fikk 480 euro i bot for blasfemi. Bakgrunnen var at hun på et lukket møte uttalte om Mohammed:

«A 56-year-old and a six-year-old? What do you call that? Give me an example? What do we call it, if it is not paedophilia?».

Annonse

Teamleder jurist innen regelverk og juridiske tjenester i Forsvaret

Nedrakking

Uttalelsene ble kjent fordi en av de rundt 30 deltakerne på seminaret var undercover journalist.

«Dette er en helt forutsigbar konsekvens av all nedrakking av EMDs "innblanding" i nasjonalstatenes sjølvråderett. Måtte den gå til storkammer og snus», skrev fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, Anine Kierulf, på facebook torsdag kveld.

I dommen skriver Menneskerettsdomstolen:

The Court notes that the domestic courts qualified the impugned statements as value judgments, based on a detailed analysis of the wording of the statements made. They found that the applicant had subjectively labelled Muhammad with paedophilia as his general sexual preference, and that she failed to neutrally inform her audience of the historical background, which consequently did not allow for a serious debate on that issue. The Court therefore agrees with the domestic courts that the impugned statements can be classified as value judgments without sufficient factual basis.

– Trekker klørne

Advokat Vidar Strømme sier han håper dommen vil bli sluppet inn til EMDs storkammer.

– Jeg reagerer på Muhammed-dommen av flere grunner. For det første går EMD lenger i å stille opp et vern for religiøse følelser etter EMK artikkel 9 enn det jeg har sett før. Saken gjaldt en person som argumenterte for at Muhammed måtte anses som pedofil, fordi en av hans koner var mindreårig. EMD trakk blant annet frem at hun som var domfelt for dette ikke hadde ført bevis for Muhammeds seksuelle legning,og pekte på at han hadde flere koner. Uansett jus synes jeg begrunnelsen er uforståelig i et moderne samfunn. Vi lever i tider hvor vi trenger mer rasjonalitet, ikke mindre. Og rettslig sett ser vi nok et eksempel på at EMD trekker klørne tilbake etter kritikk. EMD nøyer seg i stor grad med å vise til at dette er vurdert nasjonalt, og overprøver ikke. Her mener jeg man må ta alle kanaler i bruk for å støtte og oppfordre klager til å bringe saken inn for storkammer, sier Strømme.

Annonse

Har du prosedyreerfaring, og trives med å arbeide med rettsprosesser innenfor erstatnings- og forsikringsrett?

Spiraldommen

Med denne diskusjonen som bakteppe, er det av interesse å lese Erik Møses obiter i spiraldommen, som Høyesterett nylig avsa. Møse, som var Norges dommer i EMD frem til i sommer, og som dermed har sittet midt i diskusjonen om nasjonal versus overnasjonal domsmyndighet, skriver i dette obiteret en utlegning om akkurat dette spørsmålet.

– Vi kan ikke ha det slik at kritikk av guddommers personlighetstrekk skal måtte belegges med bevis for å unngå blasfemistraff, sier Strømme.