(Foto: Arkiv)

Kritiserer domstolleders innflytelse på dommerutnevninger

Både LO og ICJ-Norge mener det bør skapes større avstand mellom domstollederens personlige preferanser og innstillingsrådets innstilling.

Tirsdag gikk høringsfristen ut på Domstolkommisjonens andre delutredning. Her står domstolenes uavhengighet i sentrum, og et sentralt tema i utredningen gjelder prosessen for utnevning av nye dommere.

I dagens ordning har domstolleder ingen formell posisjon i innstillingsrådet, men etter domstolloven § 55 skal lederen ved den domstolen som skal ha ny dommer uttale seg før rådet behandler saken. Domstollederen deltar også normalt i intervjurundene.

Arbeidet med utredningen har avdekket at innstillingsrådet sjelden fraviker domstollederens ønsker. 92 prosent av innstillingene fra de siste fem årene har vært i tråd med uttalelsen fra den lokale sorenskriveren eller førstelagmannen.

Reelt korrektiv?

«Når 92 prosent av forslagene godkjennes, kan det spørres om rådet er et reelt korrektiv», skrev DFØ, som gjorde undersøkelsen på oppdrag for domstolkommisjonen.

Domstolkommisjonen skrev at tallene «kan gi grunn til å reise spørsmål om hvorvidt domstollederne har for stor innflytelse over dommerutnevnelsene». Likevel konkluderte kommisjonen med at domstolleders innflytelse ikke skal endres, den skal tvert imot formaliseres, ved at domstollederen bør rykke opp til å bli fast medlem i innstillingsrådet, med tale og stemmerett.

I utredningen skrev kommisjonen blant annet at det «er domstolleder som vet hvilke egenskaper og ferdigheter som er ønsket i en ledig stilling».

Les: Vil gi domstollederne større makt over dommeransettelsene

ICJ er kritisk

International Commission of Jurists-Norge mener kort og godt at svaret er «ja», på spørsmålet om domstolleder har for stor innflytelse:

«Kommisjonen peker på at det er domstolleder som har personalansvar i domstolen og som vet hvilke kvalifikasjoner det er behov for. Slike betraktninger kan imidlertid ikke veie opp for faren for at personlige preferanser, som er mer eller mindre faglig forankret, gis for stor vekt ved utnevnelsesprosessen. Retts-Norge er forholdsvis lite. Mange steder møtes enkelte av aktørene jevnlig i retten. En ordning der domstolleders oppfatning av søkere i praksis gis slik vekt som i dag, kan bidra til at advokater med dommerambisjoner lar frykten for konfrontasjoner bli en faktor i deres utøvelse av advokatvirksomheten. Dette bør unngås, og ICJ mener derfor at domstolleders innflytelse på ansettelsesprosessen bør begrenses sammenlignet med dagens ordning.»

ICJ mener domstolens behov og ønsker når det gjelder faglig kompetanse, kjønn og alder, heller bør kommuniseres skriftlig ved oppstart av ansettelsesprosessen.

ICJ mener også at rådets flertall bør bestå av dommere, ikke et mindretall, slik kommisjonen foreslår.

«Skjulte bestillinger»

Også LO har sterke innvendinger mot dagens system, og mener innstillingsrådet ikke ser ut til å ha tilstrekkelig bevissthet med kvalifikasjonsprinsippet:

«I fleire tilfelle ser det ut til at inntrykk frå intervju og synspunkt på søkjarane sine meir eller mindre gode personlege eigenskapar, blir tillagt for stor vekt i høve til formelle kvalifikasjonar. Årsaka ser dels ut til å handle om press frå Domstolsadministrasjonen og einskilde domstolsleiarar om å få innstilt sine favorittar til fortrengsel for søkjarar som objektivt sett er betre kvalifisert. Dels ser årsaka ut til å vere at vurderingar av kvalifikasjonane til søkjarane skjer etter skjulte ‘bestillingar’ frå domstolsleiarar som ikkje vert gjort kjent i utlysingstekstane. Slike prosessar kan skade rekrutteringa til domstolane.

Vårt inntrykk er at korkje IR sjølv, Domstolsadministrasjonen eller departementet har tatt DFØ sin kritikk til seg og reflektert over forbetringsframlegga til direktoratet. Heller ikkje Domstolskommisjonen har kome med konkrete framlegg til korleis arebeidet til IR skal forbetrast og kvalitetssikrast.»

Advokatforeningen støtter i sin høringsuttalelse forslaget om at domstolleder gis fast plass i innstillingsrådet, men drøfter ikke spørsmålet. Det samme gjelder Dommerforeningen. Derimot er Bergen tingrett innom problemstillingen. Riktignok ikke hva gjelder domstolleders posisjon, men tingretten mener det er «viktig å sikre større avstand mellom Innstillingsrådet og DA enn situasjonen er i dag».

Høringsuttalelsene finner du her.

Les også

Lagmannsretten er uenig med tingretten om bevisavskjæring av FBI-metoder

Partner i SANDS Advokatfirma

Henning M. Heitmann

Kommentar

Arbeidsrettssaker bør sikres bedre sakkyndighet – ikke tilfeldigheter

Gjenåpnet høyesterettsdom fra 1980 fikk samme resultat som sist

Anker inndragningsdom mot 13-åring til Høyesterett

– Full EØS-tilpasning vil kreve en helt ny folketrygdelov

Kluge går inn i internasjonal gigant – blir CMS Kluge fra høsten