Reglene for god advokatskikk fastslår at alle advokater skal fremme rett og hindre urett. I fjor vår vedtok imidlertid Advokatforeningens hovedstyre å spesifisere dette nærmere, ved å ta inn et nytt punkt 1.4. Punktet lyder:
«En advokat skal ikke gi råd som advokaten forstår eller må forstå vil innebære krenkelse av noens menneskerettigheter eller en betydelig risiko for dette. Med menneskerettigheter menes det samme som i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.»
Advokatforeningen har bedt regjeringen gå ett skritt videre, og innlemme punktet i advokatforskriften. Denne uken gikk høringsfristen for forslaget ut, og høringen viser at langt fra alle mener dette er en god idé.
Taushetsplikten
Blant de klareste kritikerne er Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Rådet mener forslaget reiser praktiske problemer knyttet til bestemmelsens rekkevidde, men også i forhold til advokatenes uavhengighet og taushetsplikt. Tilsynsrådet skriver:
«En omlegging av rettighetenes nedslagsfelt er av stor prinsipiell betydning, og vil kunne få praktiske konsekvenser som det i den foreliggende saksforberedelse ikke er tatt høyde for. Bestemmelsen bør derfor ikke innføres før en bredere vurdering er foretatt, der også de mer overordnede problemstillingene løftes frem og eventuelle virkninger av forslaget utredes nærmere.»
En annen som er kritisk, er Regjeringsadvokaten. RA mener regelen er uklar, og peker dessuten på at veldig mange saker handler om to konkurrerende menneskerettigheter som skal veies mot hverandre.
«Tar man forslaget til forskriftsendring på ordet, vil ingen av partenes advokat i en slik situasjon kunne gi råd til sine klienter», skriver RA, og videre:
«Forslaget synes å legge til grunn at det praktisk lar seg gjøre å foreta vurderinger som gir tilstrekkelig grad av sikkerhet for at ens råd ikke kommer i nærheten av å krenke menneskerettighetene. Forslaget reflekterer ikke de betydelig kompliserende faktorene som gjør seg gjeldende på dette (retts)området.»
Også NHO er kritisk til forslaget, og mener i likhet med RA at innholdet i regelen er uklart. NHO skriver:
«Lovteknisk mener vi at god skikk-regler gjerne kan være utformet med ganske lav presisjon i form av prinsipper, råd, anbefalinger, veiledninger osv. Når det er snakk om å fastsette en forskrift, mener vi at de alminnelige kravene til klarhet og presisjon må gjelde.»
Støttes av flertallet
Forslaget som ble sendt ut på høring i januar, bygger i sin helhet på Advokatforeningens eget notat om saken. Av høringsnotatet fremgår det at Justisdepartementet ikke for egen hånd har gjort noen utredning.
Regelrådet har ikke levert noen uttalelse. Forøvrig støtter et flertall av høringsinstansene forslaget. Blant disse er Riksadvokaten, Norges institusjon for menneskerettigheter, LO, Disiplinærnemnda, Amnesty og til dels Kommunesektorens Organisasjon (KS).
KS er imidlertid, som kritikerne, bekymret for forarbeidet. KS skriver:
«Vi er positive til at advokatrollens forhold til menneskerettighetene avklares og presiseres. Det er ikke vanskelig å stille seg bak at advokaters rådgivning ikke bør bidra til brudd på menneskerettighetene. (...) Vi stiller imidlertid spørsmål ved om det ved siden av Advokatforeningens anmodning, og de høringssvarene som måtte komme i høringsrunden, er foretatt en tilstrekkelig utredning av enkelte sider av forslaget. Vi tenker da særlig på en utredning av hvorvidt det vil kunne oppstå vanskelige advokatetiske situasjoner der forskjellige menneskerettigheter står mot hverandre, eller der klienten har en annen oppfatning enn advokaten av hvorvidt et forhold utgjør et brudd på menneskerettighetene.»
