Kunstig intelligens kan skrive et kravbrev på sekunder. Det kan være langt, velformulert og tilsynelatende juridisk overbevisende. KI kan også lage kontraktutkast, oppsummere dokumenter, foreslå klausuler og produsere juridiske vurderinger i et språk som fremstår presist og autoritativt. For noen kan dette se ut som et varsel om at advokaten er i ferd med å bli overflødig, men det er neppe riktig.

KI vil utvilsomt endre advokatrollen. Juridisk tekstproduksjon går raskere, innholdet i store dokumentmengder blir lettere tilgjengelig, og standardiserte oppgaver kan løses mer effektivt. Behovet for juridisk dømmekraft er derimot fortsatt til stede, og advokatens verdi ligger sjelden bare i å formulere et brev. Verdien ligger i å vite hva som er viktig og strategisk riktig, hva som kan dokumenteres, hva som bør fremheves og hvilke kameler man bør svelge.

Det er også sentralt å kunne se betydningen av menneskelige forhold og psykologi, samt hvilke helhetlige konsekvenser ulike valg kan få. Her kommer KI til kort. 

Billigere brev kan gi dyrere konflikter

Når terskelen for å produsere juridiske brev faller, faller også terskelen for å eskalere uenighet. En frustrert kontraktspart kan raskt generere et omfattende brev med henvisninger til avtalebrudd, erstatningsansvar, lojalitetsplikt, informasjonsmangler og urimelighet. Brevet kan se profesjonelt ut, men likevel være lite treffende. Eksempelvis ser saksbehandlere i forsikringsselskapene nå lange og omfattende klager, hvor det skinner gjennom at forsikringstaker har brukt KI. Problemet er ikke at kundene bruker teknologi, men at klagene blir bredere, lengre og mer kategoriske, uten å bli mer presise. Det kan komme mange anførsler, men uten at de treffer forsikringsvilkårene. Den som tidligere ville skrevet én side med sakens kjerne, kan nå levere ti sider med juridisk språkdrakt. Det bringer ikke nødvendigvis saken nærmere en løsning - tvert imot drukner gode poenger fort i dårlige.

Det er et paradoks at KI kan redusere kostnaden ved å skrive et kravbrev, men øke kostnaden ved å behandle saken. Motparten må fortsatt lese, sortere, vurdere og svare. Relevante poenger må skilles fra irrelevante, faktiske feil må korrigeres, og påstander som er språklig sterke, men juridisk svake, må behandles. I tvister som går til domstolene kan de negative konsekvensene av en oppblåst argumentasjon komme i rekyl, dersom kravstiller taper og blir idømt å betale motpartens sakskostnader.

KI kan også bidra til at parter låser seg til en posisjon tidligere. En velformulert påstand kan skape psykologisk eierskap, og når et krav først er sendt i kategorisk form, blir det vanskeligere å justere kursen. Motparten svarer tilsvarende skarpt, posisjonene skjerpes, og løsningsrommet krymper.

KI kan dessuten hallusinere og finne på egne kilder og derved føre til grov bom på jussen. Det kan lede til store kostnader dersom man ikke opptrer kritisk og avdekker feil på et tidlig tidspunkt.

KI er et verktøy – ikke en vikar

Det er ingen tvil om at KI er svært nyttig også for advokater. En corporate-advokat kan bruke KI til å oppsummere due diligence-materiale, sammenligne kontraktsvilkår og finne avvik. På tvistesiden kan KI bidra til å finne frem relevante bevis i store dokumentasjonspakker, lage utkast til disposisjoner, forenkle argumentasjonsrekker og gjøre en første analyse av et domsresultat. 

Også i mindre saker kan KI ha stor nytteverdi. Spesielt dersom sakstypen er ensartet, faktum følger et kjent mønster og vurderingstemaene er avgrensede, kan teknologien bistå med rutinemessige oppgaver. Det kan gi lavere kostnader, raskere behandling og bedre kvalitet i prosessene. 

Poenget er derfor ikke at advokater eller andre bør bruke mindre KI. Poenget er at KI bør brukes til det teknologien egner seg for, slik at advokaten kan bruke mer tid på det som skaper mest verdi for klienten.

KI-resultater må dessuten kvalitetssikres. Faktum kan være feil, kilder kan misforstås eller være oppdiktet, nyanser kan forsvinne og konklusjoner kan fremstå sikrere enn de er. KI er et hjelpemiddel, og må brukes som nettopp det.

Advokaten som strateg fremfor tekstmaskin

Juridiske prosesser handler ikke bare om regler, dokumenter og argumenter, men også om personer, interesser, følelser og tillit. Det betyr noe hvordan et krav formuleres, når det fremmes, og om det åpner for dialog eller låser motparten fast. Det betyr også noe om en klausul skaper trygghet eller mistillit, og om en forhandlingsposisjon gir rom for løsning eller bare utløser et behov for å slå tilbake.

Dette krever erfaring og menneskelig vurdering. En god advokat kan se når klienten egentlig trenger anerkjennelse mer enn erstatning, når motparten trenger en vei ut uten å tape ansikt, og når et aggressivt skritt vil gjøre mer skade enn nytte.

Spørsmålet er sjelden bare om man har rett, men også hva det koster å få rett, om seieren er verdt prisen, og hva som best ivaretar klientens samlede interesser.

KI vil kunne endre mye for advokatbransjen, men den er neppe advokatens død. KI kan tvert imot gjøre advokaten både viktigere og enda bedre. Ved å raskere kunne luke ut irrelevante dokumenter og unødvendig «støy», kan advokaten være en strategisk rådgiver, og bruke tiden der det er mest verdifullt for klienten.

Og så til elefanten i rommet: Har jeg fått hjelp av KI til å skrive denne artikkelen? Ingen kommentar.