Som Rett24 omtalte sist uke, har setteriksadvokat Henry John Mæland så langt funnet én ny NAV-sak det er aktuelt å gjenåpne. Bakgrunnen er EFTA-domstolens avgjørelse fra i sommer, der det ble konstatert at også praksis knyttet til overgangsstønader har vært feil siden 1994.
Les: Setteriksadvokaten vil undersøke om folk kan være uskyldig dømt
– Det foreligger i alle fall én straffedom hvor en person er dømt til straff fordi vedkommende har eksportert overgangsstønad til Spania, og som det er aktuelt å begjære gjenåpnet. Dette er en parallell problemstilling til sakene som gjaldt ytelser under sykdom, slik som arbeidsavklaringspenger. Forskjellen er at det nå gjelder en familieytelse, slik både EFTA-domstolen og Trygderetten har klassifisert overgangsstønad, sa Mæland før helgen.
Var i Spania
Rett24 har nå kikket på den aktuelle dommen, som ble avsagt av Haugaland tingrett våren 2016.
Den dreier seg om en kvinne som fikk seks måneders fengsel, hvorav to måneder betinget, for grovt bedrageri. Grunnlaget var at hun over to år hadde forledet det lokale NAV-kontoret til å tro at hun oppholdt seg i Norge, mens hun egentlig var i Spania.
Totalt fikk hun på denne måten utbetalt over 300.000 kroner i overgangsstønad. Overgangsstønad er en støtteordning som kan gis til enslige mødre eller fedre med barn under 8 år, så lenge du har oppholdt deg i Norge i fem år. Det er denne regelen som skal leses som EØS-området, iIfølge EFTA-domstolen.
At du kan opparbeide deg rett til støtte i hele EØS-området, betyr imidlertid ikke at du har rett til å få utbetalt støtte om du bor i et annet land.
– Hadde i krav på stønad
At retten legger til grunn av kvinnen faktisk bodde i Spania mens hun fikk støtten utbetalt, gjør derfor situasjonen annerledes enn de andre NAV-sakene som er gjenåpnet, mener professor Halvard Haukeland Fredriksen ved UiB.
Han ledet lovutvalget som foreslo endringene som skal rydde opp i trygdereglene etter NAV-saken.
– Ut fra premissene i dommen ser det ut til at domfelte bodde i Spania i den aktuelle toårsperioden. I så fall hadde hun ikke krav på noen familieytelser fra Norge – hverken overgangsstønad eller barnetrygd. Trygdeforordningen gir ikke rett til familieytelser fra et land som man har flyttet fra, med mindre man som følge av arbeid i Norge likevel beholder Norge som kompetent stat, sier Fredriksen.
Han peker på at ansvaret for å utbetale familieytelser normalt går over på det landet man bosetter seg i – i dette tilfellet Spania.
– Dette er en helt annen situasjon enn hvor en mottaker bosatt i Norge ønsker å oppholde seg i andre EØS-land for kortere perioder, sier Fredriksen.
Få saker
Søk Rett24 har gjort i Lovdata viser at stort sett alle straffesaker knyttet til bedrageri av overgangsstønad gjelder mottakere som har løyet om sivil status. Det finnes imidlertid lite førsteinstanspraksis i Lovdata. Den nevnte dommen fra 2016 er for eksempel ikke publisert.
Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) uttalte før helgen at regjeringen nå er i dialog med Stortinget for å avklare hvordan lovsaken om NAV-oppryddingen nå skal behandles videre.
– De som mener de har fått avslag eller stans som ikke er gyldig, kan be om å få vurdert saken på nytt. NAV vil informere hvordan de skal gå fram for å få en ny behandling av sine saker. NAV vil også komme tilbake med nærmere informasjon knyttet til denne gruppen, sa statsråden til Rett24.
