Opprinnelig handlet EØS-trygdesaken om primært arbeidsavklaringspenger og sykepenger. De straffesakene som er gjenåpnet, handler alle om at den trygdede har tatt med seg disse ytelsene til andre EØS-stater.

Siden den gang er det blitt reist spørsmål om ytterligere en ytelse, nemlig den såkalte overgangsstønaden. Norske myndigheter har hele tiden holdt på at dette er en ytelse som ikke er dekket av EØS-retten i det hele tatt, men i sommer kom EFTA-domstolen til motsatt konklusjon.

Les: EFTA-domstolen slår ned på nok en trygderegel

EFTA-domstolens avgjørelse kom som konsekvens av at Trygderetten hadde bedt om en rådgivende uttalelse i en konkret sak. Nå er denne konkrete saken avgjort, og resultatet er at man kan opparbeide rett ytelsen samme hvor i EØS-området man oppholder seg.

Som for de andre ytelsene får dette virkning bakover i tid, slik at man i realiteten står overfor 28 år med feil praksis. Hvor mange som i løpet av disse årene har fått avslag, eller eventuelt blitt straffet for å ha løyet om utenlandsopphold, gjenstår å se.

Vurderer gjenåpning

Setteriksadvokat Henry John Mæland opplyser at han så langt har kjennskap til kun én relevant straffedom.

– Det foreligger i alle fall én straffedom hvor en person er dømt til straff fordi vedkommende har eksportert overgangsstønad til Spania, og som det er aktuelt å begjære gjenåpnet. Dette er en parallell problemstilling til sakene som gjaldt ytelser under sykdom, slik som arbeidsavklaringspenger. Forskjellen er at det nå gjelder en familieytelse, slik både EFTA-domstolen og Trygderetten har klassifisert overgangsstønad, sier Mæland.

Et søk i Lovdata viser at stort sett alle straffedommene som gjelder overgangsstønad, gjelder andre ting enn utenlandsopphold. Overgangsstønad er en økonomisk støtte til enslige mødre eller fedre med barn under 8 år, og et vanlig grunnlag for bedrageri er at foreldrene fortier at de ikke er enslige likevel.

– Jeg tror ikke det foreligger mange slike dommer. Jeg håper nå i første omgang å få til et samarbeid med NAV med sikte på å kartlegge hva som finnes. Fremgangsmåten vi brukte i de arbeidsavklaringssakene var at NAV først behandlet det sivile kravet på ny, og traff nytt vedtak. Dette lettet igjen setteriksadvokatembetets arbeid med gjenåpning og har også vært nødvendig grunnlagsmateriale når gjenåpnede dommer har blitt behandlet på ny i domstolene. Jeg håper å få til et tilsvarende samarbeid når det gjelder dommer med eksport av familieytelser med rettsanvendelsesfeil, sier Mæland.

– Stortinget ble feilinformert

Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen (Sp) er for tiden saksordfører på behandlingen av Prop. 71 L (2021–2022), om «synliggjøring av folkerettslige forpliktelser til trygdekoordinering». Dette lovforslaget er resultat av oppryddingen etter NAV-saken, og ble fremlagt i april. I denne proposisjonen valgte departementet å holde overgangsstønaden utenfor. Departementet skrev:

«Departementets vurdering er derfor fortsatt at disse stønadene faller utenfor virkeområdet for trygdeforordningen, siden de dekker en spesiell risiko som ikke er omfattet av de trygderisikoene som er nevnt i trygdeforordningen artikkel 3 nr. 1. (...) Departementet mener at det er hensiktsmessig å få en rettslig avklaring på dette spørsmålet gjennom EFTA-domstolens kommende tolkningsuttalelse i sak E-2/22 og Trygderettens etterfølgende avgjørelse.

Utvalgets forslag om å ta inn en folkerettsmarkør i folketrygdloven kapittel 15, foreslås derfor ikke fulgt opp i proposisjonen her.»

Dette har Lundteigen reagert på.

Les: Mener Stortinget ble feilinformert om EØS-forpliktelsene ved overgangsstønad

– Vi har fått et feil grunnlag i proposisjonen, noe som setter oss i en ytterst krevende situasjon. Regjeringen har lagt frem en proposisjon for Stortinget som ikke er i samsvar med våre forpliktelser etter EØS-avtalen. Enten må Stortinget rette dette opp selv, eller så må Regjeringen ta proposisjonen tilbake, sier Lundteigen nå til Rett24.

– Ingen konsekvens

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) har foreløpig ikke tenkt å ta proposisjonen tilbake.

– I Prop. 71 L (2021–2022) ble Stortinget informert om at departementet mente at det var hensiktsmessig å avvente den rettslige avklaringen av spørsmålet, og at det derfor ikke ble fremmet forslag om endringer i folketrygdlovens kapittel 15. Den rettslige avklaringen som nå foreligger, har derfor ingen konsekvens for de forslagene som ligger inne i proposisjonen. Vi er nå i dialog med Stortinget for å avklare hvordan saken skal behandles videre, sier Persen til Rett24.

– Hva vil gjøres for å kartlegge eventuelle feilaktige avslag og potensielle tilbakebetalingskrav?

– Vi vil følge Trygderettens kjennelse. De som mener de har fått avslag eller stans som ikke er gyldig, kan be om å få vurdert saken på nytt. NAV vil informere hvordan de skal gå fram for å få en ny behandling av sine saker. NAV vil også komme tilbake med nærmere informasjon knyttet til denne gruppen, sier statsråden.

Professor Mads Andenæs skrev i august, sammen med professor Tarjei Bekkedal, en kronikk om problemstillingen. Der mente de saken tydet på at departementet ikke har lært av trygdeskandalen.

– Saken er utslag av ukulturen med forhalinger og bortforklaringer, som vi har sett så alt for mye av, sier Andenæs etter at Trygderettens avgjørelse nå er klar.