Fredag besluttet regjeringen at den nye hvitvaskingsloven skal tre i kraft fra 15. oktober. Samtidig ble det vedtatt en ny hvitvaskingsforskrift, som utvider tilsynet med både utenlandske betalingsforetak og kryptovaluter som Bitcoin, Ripple og så videre.

Dette innebærer blant annet at alle som tilbyr vekslings- og oppbevaringstjenester for kryptovalutaer skal være registrert hos Finanstilsynet. 

«Bakgrunnen er den risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering som har blitt identifisert både nasjonalt og internasjonalt i tilknytning til disse tjenestene. Departementet har også fastsatt regler om at disse tjenestetilbyderne underlegges tilsyn av Finanstilsynet og pålegges en registreringsplikt for å kunne drive virksomhet», skriver Finansdepartementet i pressemeldingen.

Den nye forskriften finner du her

Annonse

Erfaren advokat/-fullmektig innen M&A

Fikk kritikk

Den nye hvitvaskingsloven gjennomfører et EU-direktiv om hvitvasking, og innebærer blant annet et regime for langt høyere bøter - inntil 9 millioner kroner. I proposisjonen skrev departementet i vinter:

«Det er åpenbart at det for en del rapporteringspliktige, eksempelvis autoriserte regnskapsførere som driver alene, sjelden vil være forholdsmessig å ilegge et overtredelsesgebyr opp mot grensen på 9 millioner kroner. Annerledes er det i tilfeller der et eksempelvis stort advokatfirma systematisk har unnlatt å følge opp sine forpliktelser etter hvitvaskingsloven, skriver departementet i proposisjonen.»

Under høringsrunden kritiserte blant andre Advokatforeningen at Finansdepartementet ikke fulgte NOUens forslag om å droppe straffesanksjoneringen. Det ble også reist kritikk mot at advokatenes rapportering skal skje direkte til Økokrim, og ikke via et uavhengig bransjeorgan. Advokatforeningen mener en slik ordning, med direkterapportering til myndighetene, reiser spørsmål rundt retten til konfidensiell rådgivning.