Fra å ha over 60 sjefer i førsteinstans har vi nå kun 23. Riktignok er samtlige av de nedlagte tingrettene er beholdt som rettssteder i de nye rettskretsene, men de har nye navneskilt over døren, og ingen egen sjef.

Det er ikke godt nok for Ap og Sp, som vil at rettsstedene skal være egne kretser, med eget navn og egen sjef. I et innlegg på Rett24 onsdag, skrev tingrettsdommer Tron Gundersen at han mente dagens ordning fungerte dårlig, og burde stoppes.

Les: Implementering av ny domstolstruktur bør stanses

Dette er lederne for fem av landets seks lagmannsretter sterkt uenig i. Derfor har de gått til et – for domstolene generelt og lagmannsrettene spesielt – svært uvanlig skritt. I et felles opprop, med tittelen «Ny domstolstruktur bør ikke reverseres nå», ber de politikerne vente, og heller evaluere reformen, før de gjør noe mer.

I oppropet skriver de at de er bekymret for hva en reversering av domstolstrukturen vil innebære for det arbeidet som nå pågår i tingrettene og jordskifterettene, og at de ansatte har behov for ro og forutsigbarhet.

Les hele oppropet her: Ny domstolstruktur bør ikke reverseres nå

Dokumentet er signert av lederne for Hålogaland, Gulating, Frostating, Eidsivating og Borgarting.

Artikkelen fortsetter under annonsen

LO-organiserte avventende

Det siste punktet, om de ansattes behov for ro, er muligens et punkt som får gehør også blant LO-organiserte, som var sterkt imot reformen. Status etter reformen var nemlig tema også på styremøtet som Domstoladministrasjonen holdt sist uke.

Blant de inviterte til møtet var Norsk Tjenestemannslag (NTL Domstolene), LO-forbundet som organiserer de fleste administrativt ansatte i domstolene. Styreleder i DA, Cecilie Østensen Berglund, sier at hun ikke opplevde noe ønske om å reversere reformen fra de tillitsvalgte.

– Vi hadde gode samtaler med de tillitsvalgte, hvor vi oppfattet at de var positive til reformen, og at den ser ut til å fungere godt.

– Hva var det de trakk frem som fungerte?

– Det var vel særlig muligheten til å spille på flere i organisasjonen, sier Berglund.

NTL Domstolene har nesten 350 medlemmer, og leder Kristin Tollefsen sier de har jobbet for å gjennomføre og skape et best mulig resultat etter vedtaket – som de var sterkt imot.

Dommerforeningen, derimot, har støttet reformen fullt ut. Enkelte dommere, som var mot reformen, meldte i fjor overgang til NTL, da striden sto på som verst. NTL har i sommer varslet at de vil støtte et søksmål fra to av disse sorenskrivere, som mener de har rett til å bli såkalt entlediget, ettersom domstolen deres er lagt ned.

Les: To dommere går til sak

Entledigelse vil i realiteten si full lederlønn på 1,3 millioner kroner, og null arbeidsplikt.

Delte meninger

Når det kommer til spørsmålet om reversering, derimot, er NTL Domstolene er nå mer avventende. Tollefsen forteller at NTL «ikke har avklart» hvilket standpunkt de har til den reverseringen endel politikere har tatt til ordet for.

– Det er delte meninger om dette blant våre medlemmer. Vi hadde et klart standpunkt frem til reformen ble vedtatt, men når den først er gjennomført, så mener vi det er riktig å se på saken på nytt. Vi ser jo at det er kommet en del gode ting ut av strukturendringen. Dette er ting som må hensyntas ved en en eventuell reversering. Først og fremst er våre medlemmer slitne av merarbeidet som reformen har medført, det skaper urolighet for veien videre. Vårt mål er å se fremover sammen for et best mulig system.

– Hva slags ting da?

– Blant annet har ledelsesstøtten til domstollederne fra DA fått et nødvendig løft, som har vært etterlyst. Det vi var opptatt av å formidle til styret i DA, er at ressurssituasjonen i alle ledd er kritisk. Det er et skrikende behov for støttepersonell i organiseringen av det daglige arbeidet i domstolene. Arbeidet med reformen er kommet på toppen, uten at det er tilført ekstra midler, sier Tollefsen.

I oppropet fra førstelagmennene skriver dommerne at det etter deres oppfatning ikke er forsvarlig å iverksette det som i realiteten er en ny reform i domstolene nå, fordi det vil gå på sterk bekostning av behovet for fortsatt digitalisering og generell opprustning av lokaler, ikke minst på de mindre rettsstedene.

«Vår anbefaling for de neste årene er at arbeidet med å implementere ny domstolstruktur i tingrettene og jordskifterettene bør fortsette, og at eventuelle endringer først vurderes når det foreligger et godt faktisk grunnlag for å evaluere virkningene av strukturreformen», heter det i oppropet,