Lagmannsretten sier nei til å inndra bilen etter fyllekjøring

Det fremkommer av en dom Hålogaland lagmannsrett avsa torsdag.

Bakteppet er en mann som i løpet av fem uker ble tatt to ganger for kjøring i særdeles påvirket tilstand, med henholdsvis 3,56 og 2,68 i promille. 49-åringen har to tidligere dommer for promillekjøring, 12 og 21 år tilbake i tid. 

I forbindelse med straffesaken har påtalemyndigheten lagt ned påstand om inndragning av hele kjøretøyet. Dette etter samme mønster som for såkalt villmannskjøring. Helgeland tingrett sa nei, da saken ble behandlet der i vår. Påtalemyndigheten anket saken, men lagmannsretten besluttet at saken skulle stanses, i påvente av at Høyesterett skulle ta stilling i saken om villmannskjøring.

– Samme hensyn

Det skjedde 24. september, da Høyesterett kom til at tiltaltes kjøring var så ekstrem at den rettferdiggjorde inndragning. Dette til tross for at forarbeidene, som er fra 80-tallet, foreskrev at «det bør vises varsomhet med å foreta inndragning av kjøretøy som reaksjon ved promillekjøring, eller andre trafikklovbrudd». Varsomheten ble begrunnet i at slik inndragning vil kunne slå veldig ulikt ut, ut fra kjøretøyets verdi.

Les: Politiet fikk medhold i Høyesterett – får inndra biler etter kappkjøring

Spørsmålet nå er altså terskelen for at promillekjøring kan brukes til inndragning, på samme måte som villmannskjøring. I lagmannsretten anførte påtalemyndigheten, under henvisning til den helt ferske høyesterettsdommen:

«Det fins lite rettspraksis om inndragning av bil, men det er strømninger som tyder på at praksis er i endring. I HR-2024-1687-A avsnitt 27 påpeker Høyesterett at inndragning sender et klarere signal om hvor alvorlig samfunnet ser på denne typen adferd. Påtalemyndigheten mener at de samme hensyn gjør seg gjeldende ved ruspåvirkede kjøringer.»

Uforholdsmessig

Forsvarer anførte i motsatt retning at inndragning for det første forutsetter et krav om vanemessig gjentagelse, og at to tilfeller på kort tid ikke var nok. Videre at inndragning ikke var nødvendig for å hindre fremtidige lovbrudd, og at bilens verdi på ca 100.000 gjorde inngrepet uforholdsmessig, i lys av tiltaltes svært svake økonomi. 

Lagmannsretten er ikke enig med forsvarer i at det må foreligge en vanemessig gjentakelse, men mener samtidig at de allmennpreventive hensynene står svakere i denne saken enn i villmannskjøringssaken fra Høyesterett. Dette fordi villmannskjøringen var ledd i en organisert virksomhet, mens tiltaltes promillekjøring var utslag i en vanskelig livssituasjon som angivelig skal ha bedret seg. Retten skriver:

«Samlet finner lagmannsretten at inndragning ikke vil være forholdsmessig, selv om overtredelsene er grove. Allmennpreventive hensyn er som nevnt godt nok ivaretatt ved den idømte straffen, og de individualpreventive hensyn er ikke tungtveiende nok holdt opp mot domfeltes økonomiske situasjon.»

– Avklarer

Den domfelte mannen har vært representert av forsvarer Arne Johansen fra advokatfirmaet Kvasstind. 

– Vi mener lagmannsretten har skrevet en grundig og god dom om et prinsipielt spørsmål. Retten har forholdt seg til de tydelige signalene lovgiver har sendt i forarbeidene, og til de føringene som kom fra Høyesterett i september. Høyesterett kunne jo der ha sagt noe om promillesakene, men valgte å la være. Slik sett mener jeg lagmannsrettens dom avklarer rettstilstanden slik den er nå, sier Johansen.

49-åringen frifinnes dermed for inndragningen, slik at straffen blir stående på 75 dager ubetinget fengsel og 20.000 kroner i bot. Mannen hadde ikke førerkort, det var allerede inndratt av andre årsaker, men ilegges nå i tillegg fire års sperrefrist på å avlegge førerprøven på nytt.

– Dommen er nettopp mottatt, og vil bli gjennomgått for å vurdere en eventuell anke. Per nå er det ikke tatt stilling til dette, sier politiadvokat Marianne Holmen, som aktorerte saken.