Striden om det latviske rederiet Sia North Stars tilgang til krabbefiske i Barentshavet har rullet og gått i årevis, i en rekke forskjellige prosessuelle spor:

  • To ganger har den vært i Høyesterett. Først som straffesak i storkammer, og nå senest som sivil sak i plenum. Begge sakene gikk i statens favør.
  • Latviske myndigheter har også forsøkt å saksøke EU-kommisjonen for ikke å legge nok press på Norge, uten hell. Saken ble avvist av EU-domstolen i 2020.
  • Parallelt har rederiet tatt ut sak mot Norge gjennom ICSID. Dette er en internasjonal voldgiftsdomstol, som er opprettet for å beskytte investeringer, og som aldri før er blitt brukt mot Norge.

Det er den sistnevnte av disse prosessene som nå er i ferd med å nærme seg en avslutning, etter å ha pågått så smått siden 2017. I oktober ble det holdt muntlige høringer i London, der representanter fra Utenriksdepartementet representerte Norge. Voldgiftsdomstolen skal som hovedregel avsi dom innen seks måneder.

Annonse

Jurist til JUS – bli vår nye kollega!

Krever milliarder

Latvierne er representert av to franske advokater, samt professorene Mads Andenæs og Eirik Bjørge. Andenæs var også prosessfullmektig for rederiet da Høyesterett behandlet saken nå i vinter.

Bjørge opplyser til Rett24 at det varierer hvor lang tid det tar å få dom fra voldgiftsdomstolen.

– Jeg er involvert i en annen sak, hvor jeg representerer Pakistan, hvor vi hadde muntlig høring i oktober 2021 og fremdeles venter på dommen, og muligens må gjøre det i mer enn et halvt år til. Andre ganger går det atskillig raskere, skriver Bjørge.

De særdeles omfangsrike dokumentene i saken er publisert på voldgiftsdomstolens hjemmeside. Der fremkommer også hvilket krav det latviske rederiet har fremmet overfor Norge. Det summerer seg til 448,7 millioner euro, eller ganske nøyaktig fem milliarder kroner etter dagens kurs.

Seks fartøyer

Mads Andenæs opplyser at summen er basert både på akkumulert og fremtidig tap.

– Folkeretten gir rett til «full erstatning» for skadelidte for et brudd en stat har begått på sine folkerettslige forpliktelser. Erstatningskravet er for inntekten som saksøkerne ville hatt fra snøkrabbefangst om det ikke hadde vært for norske myndigheters brudd på sine forpliktelser etter den bilaterale investeringsavtalen mellom Latvia og Norge. Dette inkluderer lidt tap for North Stars seks fartøyer, fra 2016 til i dag, eller når voldgiftsdomstolen kommer med sin dom. Erstatningen er også for forventet tap inn i fremtiden, passende diskontert til nåverdi. Norge forhindret driften av et foretak i en svært lønnsom sektor. Det er disse økonomiske konsekvensene som er beregnet av skadelidtes eksperter, skriver Andenæs i en epost.

Annonse

Are you ready to be part of a dynamic and rapidly expanding crypto company?

Avviser kravet

Av dokumentene fremkommer at erstatningskravet er fordelt på 73 millioner euro i «lost profits», 263 millioner euro i «loss of investment value» og 112 millioner i «tax gross-up».

Ekspedisjonssjef Kristian Jervell i Utenriksdepartementet bekrefter at man nå går og venter på en avgjørelse fra tribunalet.

– Norges syn er at saken og saksøkernes krav må avvises. Det er viktig å understreke at det tribunalet i denne omgang skal ta stilling til er om det har jurisdiksjon til å avgjøre saken, og om Norge har brutt investeringsbeskyttelsesavtalen. Kun dersom tribunalet svarer ja på begge disse spørsmålene, vil saken gå videre til erstatningsutmålingsfasen. Norge har derfor ikke noe synspunkt på erstatningsbeløpets størrelse på det nåværende tidspunkt. Vi mener det ikke er grunnlag for erstatning overhodet, sier Jervell.

Digre advokatregninger

Det er forøvrig ikke bare størrelsen på erstatningskravene som er store i internasjonal voldgift. Diskusjonen om kostnaden på sivile tvister i Norge blekner raskt når man ser på hva som er vanlig i denne sfæren. En undersøkelse fra British Institute of International and Comparative Law viste for noen år siden at gjennomsnittlige sakskostnader for saksøkte stater lå på rundt 4,7 millioner dollar, altså i underkant av 50 millioner kroner. For saksøker ligger snittkostnaden på 6,4 millioner dollar, eller snaut 67 millioner kroner.

Hvor store regningene er blitt i denne konkrete saken, er enn så lenge konfidensielt. Et lite hint ligger imidlertid i at snøkrabbe-voldgiften faktisk fikk sitt eget lille avsnitt i statsbudsjettet i høst. Under posten «spesielle driftsutgifter», skriver Utenriksdepartementet blant annet:

«Saken gjelder fangst av snøkrabbe på norsk kontinentalsokkel. Internasjonale investeringstvister er svært ressurskrevende å føre, og kostnadene har så langt vært betydelige. Det forventes at kostnadene også vil bli store i tiden framover. Som saksøkt i et svært viktig spørsmål om marin ressursforvaltning har imidlertid Norge ikke annet valg enn å forsvare sine interesser. Begge parter har levert inn flere skriftlige innlegg til voldgiftstribunalet, og det er planlagt muntlige høringer i saken i november 2022. Dom i saken kan tidligst ventes i 2023.»

Det er for 2023 satt av snaut 40 millioner til «spesielle driftsutgifter», som også skal dekke andre aktiviteter enn voldgiftsaken.