Det var lenge diskutert om Latvia kom til å stevne Norge for Den internasjonale domstolen i Haag, etter at Høyesterett i storkammer godtok boten som ble utstedt til de latviske krabbefiskerne i fjor.
Slike diplomatiske krumspring har Norge foreløpig unngått. I stedet dukket det sist uke opp en tilsynelatende unnselig registrering i den offisielle databasen til ICSID, som er en internasjonal voldgiftsinstitusjon tilknyttet Verdensbanken. ICSID åpner for at internasjonale investorer kan reise sak direkte mot en stat, hvis de mener denne har brutt folkerettsregler i deres behandling av investorer.
Konkret kan det latviske rederiet som tapte i Høyesterett her forsøke å kreve erstatning fra Norge for tapet de er påført som følge av at de ikke får fangste snøkrabbe ved Svalbard. Under lurer imidlertid, for Norges del, spørsmålet om kontroll med olje- og gassressursene på norsk sokkel i Barentshavet.
Første gang
Avdelingsdirektør Kristian Jervell ved UDs rettsavdeling opplyser at det aldri før er blitt registrert en sak mot Norge i ICSID.
– Vi har fått varsel om potensielle søksmål ved par tidligere anledninger, men disse har aldri materialisert seg i en sak, før nå. Neste skritt er da å opprette et panel. I snitt varer en slik sak i rundt tre og et halvt år, men dette er jo litt upløyd mark for oss også, forteller Jervell.
ICSID ble opprettet på 60-tallet, og Norge har deltatt hele veien. Rettsgrunnlaget for søksmålet som nå er på trappene, er en bilateral avtale Norge inngikk med Latvia på 90-tallet. I alt har Norge slike avtaler med 14 land.
Snus mot oss
Advokat Christian Reusch, som leder Advokatforeningens lovutvalg for sivilprosess og voldgift, forteller at Norge inngikk slike avtaler fordi regjeringen tenkte de ville være et godt verktøy for å beskytte norske investeringer i utlandet. Dersom norske investorer i utlandet ble offer for plutselige lovendringer, kunne voldgift være et bedre alternativ enn å føre en sak for, eksempelvis, latviske domstoler.
– Historisk var dette noe Norge så seg tjent med, men vi så kanskje ikke i så stor grad for oss at avtalene skulle bli brukt den andre veien. I den opprinnelige regjeringsplattformen til regjeringen Solberg, lå det et forslag om å utvide bruken av slike avtaler. Dette forslaget møtte imidlertid endel motstand i høringsrunden, og er siden blitt liggende, forteller Reusch.
Han peker på at ordningen med slike voldgifter kan reise spørsmål knyttet til Grunnloven § 88, om at Høyesterett dømmer i siste instans.
– Det er jo en litt interessant problemstilling at en slik voldgift ikke nødvendigvis vil vurdere – for eksempel – ekspropriasjonsbegrepet på samme måte som Høyesterett. ICSID er jo ikke bundet av norsk rettspraksis, og bygger sine avgjørelser på helt andre rettsgrunnlag. Nå snus disse bilaterale avtalene på en måte litt mot oss, og det var kanskje ikke det regjeringen tenkte på, da den ønsket flere slike avtaler, sier Reusch.
– Trakassering
På regjeringens hjemmeside ligger en oversikt over de 14 landene Norge har inngått slike avtaler med. Der fremkommer at det i hovedsak dreier seg om øst-europeiske land, i tillegg til Chile, Peru, Kina, og, kanskje noe mer overraskende, Madagaskar.
Ifølge en artikkel bransjemagasinet Global Arbitration Review publiserte mandag, anfører det latviske rederiet at Norges handlinger er diskriminerende, og at de er offer for en «trakasseringskampanje», som har ødelagt verdien av de investeringene selskapet har gjort i krabbefisket. De anfører også at norske domstoler har avsagt tilfeldige og inkonsekvente avgjørelser, som har krenket deres rett til rettferdig rettergang.
Et sentralt punkt for Høyesterett, da storkammeret behandlet saken, var at den som skulle fangste krabbe uansett måtte søke om tillatelse, og så eventuelt angripe avslaget i en sivil sak for norske domstoler. Noen slikt søksmål er aldri kommet fra rederiet. Årsaken kan være at de allerede hadde fått tillatelse. Denne var imidlertid utstedt av EU. Og denne tillatelsen anerkjennes ikke av Norge.
Akkurat dette er et tema Latvia har forsøkt å angripe Norge for i EU-domstolen, uten hell. Et søksmål ble tidligere i år avvist av EU-domstolen, en avgjørelse Rett24 omtalte her.
Kun erstatning
Professor ved UiO Malcolm Langford omtaler saken i ICSID som en milepæl.
– Det er vesentlig enklere for en investor å ta saken til en voldgift selv, enn om Latvia skulle ta saken for inn for ICJ, noe som ville ha større diplomatiske konsekvenser. Voldgiften har ikke myndighet til å prøve gyldigheten av norske vedtak, den kan kun utmåle erstatning, på samme måte som EMD. Men indirekte er det jo likevel en prøving av norsk rett, som vil kunne få betydning for senere saker. Det blir på en måte en prøvesak, sier Langford.
EU er ikke begeistret for mylderet av bilaterale voldgiftsavtaler, og ønsker å erstatte dem med én, overbyggende investeringsvoldgift. Langford er leder for det internasjonale akademiske ISDS-forum, som står for Investor State Dispute Settlement, og var i den kapasitet i fjor vår i FN for å forhandle om en slik avtale.
Rett24 omtalte møtet i New York her
Får norsk bistand
Langford forteller at det er store penger involvert i voldgiftsbransjen, og at sakene ofte finansieres av investorfond, som er ute etter en cut av en eventuell erstatning.
– På en måte var det ventet at det ville bli en sak, latvierne har jo tapt hele veien, og de har investert mye penger. I denne saken, som i tillegg er så politisk betent, er det mange som har interesse av utfallet, sier Langford.
Av dokumentene i ICSID fremgår at det latviske rederiet har hyret inn den franske advokaten Pierre-Olivier Savoie til å representere seg i voldgiften. Ifølge artikkelen i Global Arbitration Review deltar også de norske professorene Mads Andenæs (UiO) og Eirik Bjørge (Universitetet i Bristol) som rådgivere for rederiet.
Norsk UD opplyser at de har engasjert den franske professoren Alain Pellet, som ifølge Wikipedia har svært omfattende erfaring som counsel både i internasjonal voldgift og i Den internasjonale domstolen i Haag.
