Kostnadene til forsvarere synker

Tall Rett24 har innhentet fra Justis- og beredskapsdepartementet, viser at det offentliges samlede utgifter til forsvarere i fjor gikk nedover. I fjor ble det utbetalt 653 millioner kroner i salær, ned fra 703 millioner i 2017. Tallene inkluderer kun forsvaroppdrag.

For å sammenligne: Om alle forsvarere i hele Norge var i ett eneste firma, og de ikke hadde andre typer oppdrag, ville dette firmaet ikke kommet med på topp fem-listen over Norges største advokatfirmaer. På den listen har BAHR femteplassen, med 771 millioner i omsetning.

Færre straffesaker

Da statsbudsjettet ble kunngjort mandag, ble det klart at den offentlige salærsatsen kun økes med 20 kroner, eller 1,9 prosent. Samtidig venter SSB en prisvekst på 1,8 prosent neste år, slik at den reelle økningen neste år blir tilnærmet null.

Leder for Forsvarergruppen, Marius Dietrichson, mener det er et paradoks at utgiftene til forsvarere faller, mens bevilgningene til politiet går kraftig opp.

– Utgiftene til forsvarere minker, og det er fordi dette er regelstyrte kostnader. Det reflekterer at produksjonen av straffesaker er gått ned, kombinert med at salæret økes svært lite. Vi har som regel fått omtrent null lønnsvekst.

Les: Kraftig fall i antall straffesaker

Da budsjettet ble kjent mandag, var det enkelte som mente at Advokatforeningen overdrev reaksjonen, ettersom avstanden mellom foreningens krav på 1069 kroner, og resultatet på 1060 kroner, var så lite. Blant dem var John Chr. Elden, som på Facebook skrev:

– Mener du kravet burde vært høyere, Elden?

– De hadde neppe fått mer, så det er en taktisk vurdering. Staten prioriterer ikke borgernes rettshjelp om de ikke har råd. Men at forskjellen på å juble for fullt medhold og å rase er 9 kroner brutto, er underholdende, sier John Chr. Elden til Rett24.

Dobbelt dårlig

Marius Dietrichson sier Advokatforeningen har hatt tradisjon for å være realistiske og nøkterne når den ber om økning i salærsatsen.

– Vi må se på dette med nye øyne. Våre krav må nok mer ta utgangspunkt i hva salærsatsen burde ligge på, enn hva vi realistisk sett kan forvente å oppnå. Den nøkterne linje vi har ligget på til nå, har ihvertfall ikke ført frem. Om vi hadde fått medhold i våre krav om en anstendig betaling, så ville det kostet staten 10 millioner kroner ekstra. Dette av et salærbudsjett på totalt 1,2 milliarder kroner. Da mener jeg det er riktig også å se litt på hvem som faktisk får penger. Det er politi og påtale, hvor staten bruker 20 milliarder kroner i året. Her er det et enormt innsparingspotensiale, men likevel er politi og påtale budsjettvinnere hvert eneste år. Og til tross for dette produserer de færre og færre straffesaker. Så forsvarerne kommer dobbelt dårlig ut. Dels får vi dårligere betalt, og dels får vi færre saker, fordi politiet produserer mindre og mindre – til en stadig høyere pris.

– Er det vanskelig å rekruttere til forsvarerjobber?

– Jeg frykter vi skal komme dit. At de flinke ikke vil jobbe med å forsvare de svakeste. Og kommer vi først dit vil det ta svært lang tid å snu det.

– Endrer portefølje

Advokatforeningens leder, Jens Johan Hjort, mener Elden har et poeng, men understreker samtidig at fokuset de senere årene har ligget på å få til en mer reell forhandlingsrett om salærstørrelsen.

– Det synes imidlertid ikke å være noen reell vilje i departementet til å gi konsultasjonsinstituttet et annet innhold enn hva den gjeldende drøftingsavtalen har. Min tålmodighet er slutt. Og jeg har et samlet hovedstyre bak meg, sier Hjort.

Han mener rettshjelpsatsene systematisk underreguleres, og opplever allerede at kolleger endrer portefølje til saksområder som gir bedre avkastning.

– Når utgifter til kontorhold er trukket fra, sitter de igjen med rundt 600 kroner i gjennomsnittlig timelønn. Det er svært synd, for vi er ett av få land som har virkelig flinke advokater som jobber på rettshjelpsats. Når disse forsvinner, vil det gå ut over de svakeste i samfunnet. Paradokset er samtidig at den lille mann med krav på rettshjelp ofte kjemper mot staten, som betaler sine advokater betydelig mer per time. Det er ikke en rettsstat verdig.

– Så det blir en annen taktikk fremover?

– Fremtidig taktikk er det som kjent lite klokt å annonsere i media, men du kan legge til grunn at vi ikke vil stå med lua i hånda. Annet ville være å svikte våre rettshjelpsøkende klienter, sier Hjort.

Absolutt rystet

Advokatforeningens generalsekretær, Merete Smith, opplyser at foreningen ba om økning på tre områder – økt rettshjelpssats, reversering av kuttet i reisegodtgjørelsen og økning av stykkprissatsene.

– Til sammen ville det ha utgjort en kostnad på over 100 mill kroner. Det vi fikk var en viss økning av salæret, men ikke noe på de to andre områdene. Det gir absolutt grunnlag for å si at vi er rystet! Når det gjelder kravet for neste år, synes jeg Elden har et godt forslag – å ta utgangspunkt i kr 1450, som er det beløpet Regjeringsadvokaten mener han må ha for å dekke utgiftene ved sitt kontor, sier Smith.

Rett24 retter: I en tidligere versjon av denne artikkelen fremkom en grafikk som viste utviklingen av utgifter til salær over en tiårs-periode. Denne tabellen inneholdt tall fra før og etter 2015 som ikke er sammenlignbare, grunnet innføring av mva-nøytralitet. Av den grunn var det ikke grunnlag for å hevde at man måtte tilbake til 2011 for å finne et lavere tall, slik det fremkom i artikkelen. Vi må inntil videre nøye oss med å konstatere et fall fra 2017 til 2018. Rett24 beklager.