To store saker med side mot Norges europasamarbeid har vært behandlet av Høyesterett i plenum denne vinteren. Først den såkalte Acer-saken, om Norges tilslutning EUs tredje energimarkedspakke, og deretter betenkningen fra sist uke, og tilslutningen til jernbanepakke tre.
Les: Nei til EU vant i plenum – får fremme Acer-søksmålet
Den første av dem er imidlertid langt fra ferdig. Foreløpig har domstolene kun tatt stilling til om søksmålet fra Nei til EU i det hele tatt skal tillates fremmet. Og det skal den, ifølge flertallet i plenumsdommen. Spørsmålet er: Innebærer overføring av kraftreguleringsmyndighet en suverenitetsavståelse som er for stor til at Stortinget kan gjøre det med alminnelig flertall?
Basert på det Høyesterett sist uke sa om tilsvarende problemstilling i jernbanesaken, har Nei til EU små sjanser til å nå fram, tror EØS-eksperter i både Oslo og Bergen.
Les: Nå er Høyesteretts første betenkning siden 1945 klar
– Enda dårligere utsikter
– Utsiktene til at Nei til EU skal kunne nå frem i Acer-saken er nok enda dårligere etter Høyesteretts betenkning om jernbanepakken, enn det de var i utgangspunktet. Men at sjansene er små det tror jeg Nei til EU har vært klar over hele tiden, sier professor Halvard Haukeland Fredriksen ved Universitetet i Bergen.
Han tror det er andre årsaker enn utsiktene til å vinne frem, som ligger bak søksmålet i Acer-saken.
– Det er for eksempel større og mer prinsipielt betenkelige elementer av myndighetsoverføring i GDPR-saken, men det er nok ikke like attraktivt politisk å kjøre en sak som ville kunne få svært upopulære følger, om den skulle føre frem, sier Fredriksen.
Lite inngripende
Heller ikke professor Henrik Bjørnebye ved UiO, som er spesialist i både energirett og EØS-rett, tror Acer-søksmålet fra Nei til EU har videre sjanser til å lykkes. Samtidig peker han på at ACER og EUs jernbanebyrå har forskjellige oppgaver, og at modellene som er valgt for EØS-innlemmelse er ulike.
– Høyesterett fastslår i overensstemmelse med tidligere stortingspraksis at Stortinget kan gi samtykke til lite inngripende myndighetsoverføring etter Grl § 26(2). I vurderingen av hva som er «lite inngripende» legger Høyesterett til grunn de kriteriene Lovavdelingen har anvendt i flere saker. Disse kriteriene ble også lagt til grunn av Lovavdelingen i vurderingen av ACER-modellen ved EØS-innlemmelse av tredje energimarkedspakke. Dermed har Høyesterett et stykke på vei avklart tolkningen av § 26(2) som grunnlag for vurderingene i ACER-saken. I den konkrete anvendelsen av kriteriene for om myndighetsoverføringen er lite inngripende vil det derimot være forskjeller mellom sakene.
– Når ACERs myndighet overføres til ESA, mens Jernbanepakke 4 overfører myndighet direkte til et EU-organ, tilsier ikke det at det er enda mindre grunn til å tro at domstolene ville underkjenne en slik overføring?
– Jo, Høyesterett skriver at det gjelder snevrere rammer for å anse myndighetsoverføringen som lite inngripende dersom den overføres til en organisasjon hvor Norge ikke er medlem. To-pilarløsningen hvor ESA fatter «ACER-vedtak» er dermed et moment i retning av at myndighetsoverføringen er lite inngripende. Samtidig er det viktig å understreke at det er nokså stor forskjell på ACER og jernbanebyråets oppgaver og myndighet. Men etter mitt syn var det riktig å bruke 26(2) for ACER-modellen i tredje energimarkedspakke, og jeg er nok styrket i troen på det etter Høyesteretts betenkning.
– Men spørsmålet om hvorvidt mange små myndighetsoverføringer totalt kan utgjøre en for stor overføring, det blir det vanskelig å få svar på da?
– Høyesterett peker på at læren om lite inngripende myndighetsoverføring ikke er til hinder for at man vurderer om grensen er overskredet i den enkelte sak. I den verserende ACER-saken er spørsmålet om grensen er overskredet i tredje energimarkedspakke. Så kan man foreta en ny vurdering av om myndighetsoverføringen samlet sett innebærer at grensen er overskredet når ny lovgivning som EUs ren energipakke skal innlemmes i EØS-avtalen, sier Bjørnebye.
.jpg.jpeg?quality=85)