17. mai 2018 lanserte ble nettstedet Rettspraksis.no etablert, som en aksjon for å gjøre eldre rettsavgjørelser gratis tilgjengelig. Datamaterialet hentet de fra Stiftelsen Lovdata.

I september i fjor ga byfogden Lovdata medhold i at Rettspraksis.no måtte fjerne deler av materialet. Nettstedet ble pålagt å «slette alle rettsavgjørelser fra Høyesterett, hentet fra DVD utgitt av Stiftelsen Lovdata i 2005 og avgjørelser fra Høyesterett, hentet fra Stiftelsen Lovdatas onlinedatabase herunder fra 2006 og 2007 uavhengig av hvem som er kilden for disse avgjørelser».

Annonse

Vil du jobbe som advokat i Sørlandets største advokatfirma?

Enstemmig

Plikten gjaldt også sammendrag av avgjørelser fra Høyesterett hentet fra disse kilder. Kjennelsen ble begrunnet med at Rettspraksis.no krenker databasevernet etter åndsverkloven, samtidig som det foreligger sikringsgrunn.

I desember kom Borgarting til samme resultat, og nå har Høyesterett forkastet anken.

I den enstemmige kjennelsen konstaterer Høyesterett at Lovdata er en selvfinansierende stiftelse, som opptrer i konkurranse med andre aktører:

«At Lovdata i en tidlig fase har fått noe tilskudd fra det offentlige og – som allerede nevnt – særlig i perioden 2004–2007 var gjenstand for særbehandling med hensyn til tilgang til høyesterettsavgjørelser, medfører ikke at Lovdatas databaser over høyesterettsavgjørelser med rimelighet kan anses utarbeidet som ledd i offentlig myndighetsutøvelse.»

– Godt eksempel

De ankende partene anførte at databasevernet i dette tilfellet måtte vike av hensyn til ytringsfriheten, men får ikke gehør fra førstvoterende Erik Thyness:

«Vår sak er et godt eksempel på begrunnelsen for å beskytte rettigheter etter åndsverkloven. Det har krevet store ressurser å bringe Lovdatas rettsinformasjonssystemer dit de er i dag. Lovdata anslår at det er medgått minst 52 årsverk til å bygge opp databasene over høyesterettsavgjørelser, og samlet har Lovdata siden oppstarten på begynnelsen av 1980-tallet foretatt investeringer og pådratt seg driftskostnader på flere hundre millioner kroner. Midlene er i hovedsak bragt til veie gjennom salgsinntekter fra lisenser og annet. Tilsvarende som for Rettspraksis.no er det ingen privat profittinteresse knyttet til Lovdata. Norge har gjennom Lovdata fått et meget godt juridisk informasjonssystem. Det er på ingen måte opplagt at Lovdata i fravær av lisensinntekter ville ha kunnet få de nødvendige midler som støtte fra det offentlige eller private givere, og kommersielle aktører ville neppe ha vært interessert i å investere uten rettslig beskyttelse av sine databaser.

Videre legger jeg betydelig vekt på at saken ikke dreier seg om tilgang til informasjon som ikke ellers vil være tilgjengelig, eller adgang til å gjøre informasjon gjeldende for domstolene eller i samfunnsdebatten. Høyesterettsavgjørelser er således ikke opphavsrettslig vernet, og de er allment tilgjengelige ved å kreve innsyn etter reglene i rettergangslovene – så langt de rekker – ved å kjøpe en lisens fra Lovdata eller en konkurrent av Lovdata og ved å oppsøke et bibliotek som har Lovdatalisens eller Norsk Retstidende i bokform. Avgjørelser avsagt fra og med 2008 er som nevnt dessuten fritt tilgjengelige på Høyesteretts hjemmeside på internett.»

Annonse

Spesialrådgiver Arbeidslivsavdelingen

Får sakskostnadene

Høyesterett gjør én endring sammenlignet med resultatet i lagmannsretten, og det gjelder sakskostnadene. Borgarting kom til at hver av partene skulle bære kostnadene for byfogden, men Høyesterett er ikke enig.

«Jeg mener (...) i motsetning til lagmannsretten at Lovdata må anses å ha fått medhold i det vesentlige», skriver Thyness, og tilkjenner Lovdata totalt 773.200 kroner for tre instanser.

– Jeg har nettopp mottatt kjennelsen og har ikke fått lest alle premissene, men noterer meg at Lovdata har fått fullt medhold, også med hensyn til sakskostnader for alle instanser. Det er Lovdata selvsagt fornøyd med, sier Lovdatas prosessfullmektig, Jon Wessel-Aas.

Prosessfullmektig for Rettspraksis.no, Halvor Manshaus, mener Høyesterett i liten grad har problematisert et sentralt punkt i anførselen.

– Det springende punkt lå i sakens gjenstand for Høyesterett, som kun gjaldt avgjørelser hentet fra Lovdata fra perioden 2003-2007. I denne perioden var Lovdata eksklusiv mottaker av digitale avgjørelser levert på direktelinje fra Høyesterett. Samtlige andre aktører som begjærte tilsvarende tilgang fikk avslag. Lovdata fikk dette materialet i ikke-anonymisert form uten konsesjon fra Datatilsynet, og nektet andre aktører tilsvarende tilgang. Det er denne helt spesielle situasjonen Rettspraksis.no viste til da det ble anført en intensiv prøving under ytringsfriheten – der tilgang til Høyesterettssavgjørelser og lik praktisering av meroffentlighet sto sentralt. Høyesterett har i liten grad problematisert dette sentrale spørsmålet i saken, og denne side kan bare konstatere at vi ikke har fått medhold, sier Manshaus.

Les hele kjennelsen helt gratis her