Massiv motstand mot forslag om nye innsynsregler i straffesaker

«Generelt mener Advokatforeningen at det i for liten grad er tatt hensyn til den anklagedes rett på personvern i de forslagene som er stilt».

Det skriver Advokatforeningen i høringsuttalelsen til utredningen «Dokumentoffentlighet i straffesaker». Utredningen er skrevet av professor Ragna Aarli, på oppdrag fra Justisdepartementet.

I den 266 sider lange gjennomgangen foreslår Aarli blant annet en kraftig utvidelse av innsynsretten i verserende straffesaker. I følge forslaget skal media, med en god del unntak, ha rett til innsyn i

• beslutninger om bruk av tvangsmidler som den beslutningen gjelder er underrettet om
• beslutninger om oppnevning av forsvarer, bistandsadvokat, tolk og sakkyndig som den beslutningen gjelder er underrettet om
• berammingsbrev
• påtalemyndighetens bevisoppgave, når det ikke er sannsynlig at saken helt eller delvis vil bli ført for lukkede dører, og
• dokumentbevis som har vært fremlagt i offentlig hoved- og ankeforhandling

Ved vurderingen av et eventuelt merinnsyn, skal domstolen blant annet legge vekt på om innsyn «kan bidra til kontroll med metoder og midler i straffeforfølgningen som vanskelig lar seg kontrollere på annen måte».

Personvernkritikk

Mandag gikk høringsfristen ut. Allerede sist uke kom det frem at domstolene frykter et stort merarbeid med innsynsbegjæringer. Nå er det klart at resten av aktørene har innvendinger både av hensyn til personvern og av hensyn til etterforskningen.

Advokatforeningen skriver at den ikke er negativ til at dokumentinnsynet utvides, men peker på at det i mange straffesaker, som for eksempel økonomiske straffesaker, vil kunne foreligge omfattende dokumentutdrag, med informasjon som lett kan tas ut av sin sammenheng. Foreningen mener forslagene som er stilt «ikke i stor nok grad ivaretar verken siktedes personvern eller hensynet til sakens opplysning».

Det siste er et syn som til de grader deles av Oslo statsadvokater, som skriver:

«Utkastet fremstår etter vårt syn som et forslag tilpasset pressens ønsker og angitte behov for større tilgang på enkelte straffesaksdokumenter snarere enn som et helhetlig forslag til et nytt og balansert regelverk (...). I tillegg er det etter vårt syn noe grunnleggende problematisk med at det legges opp til at pressen skal gis rett til dokumentinnsyn for å kunne ettergå politiets etterforskning mens den pågår. Dette berøres ikke av utreder, som etter vårt syn underkommuniserer den kommersielle interessen pressen har i en straffesak, herunder at pressen ikke opptrer som en enhet i innsynsspørsmål, men er konkurrenter om oppslag og salg.»

Statsadvokatene skriver at bevisstheten om at avhør kan tilflyte offentligheten skaper problemer allerede i dag:

«Fra en konkret straffesak vi nylig har håndtert ved embetet hitsettes fra et avhør av en fornærmet i alvorlig voldssak: "Fornærmede ønsker ikke å fortelle noe mer om dette fordi 'alt kommer på VG', også det som blir sagt i dette avhøret. Derfor er svaret hans at han vet ingenting". Dette er en utvikling som er uønsket og som ikke fremmer kriminalitetsbekjempelsen.»

Elden støtter statsadvokaten

Advokat John Chr. Elden har levert sin egen høringsuttalelse, der han fremhever at sakens parter i det minste må ha en reell klagemulighet over et vedtak om å gi media innsyn. En klage må derfor gis oppsettende virkning, mener han, ettersom «dersom dokumentene først er offentliggjort, er det ikke mulighet til å trekke det tilbake etter klage. Denne retten følger direkte av EMK Art 8 jfr Rt-2012-12., og må også fremgå av loven her».

– Hva tenker du om denne observasjonen fra Oslo statsadvokatembeter? Har du samme erfaring?

– Jeg støtter den uttalelsen, og deler det prinsipielle synet til Oslo statsadvokatembeter. Offentlighetens innsyn bør som hovedregel være i det som fremkommer i åpne rettsmøter, ikke politiets opplysninger generelt.

– Men er det noen som foreslår det?

– Pressen vil ha det. Jeg har nøyd meg med å støtte at pressen gis innsyn i det materialet som skal brukes som bevis i retten. Et eksempel er BTs begjæring om innsyn i cruise-saken. Politiet innvilget uten å drøfte eller spørre. Vi fant ut, og fikk stoppet det frem til statsadvokatene behandlet klagen og avslo begjæringen for det meste, ut over selve begrunnelsen for påtalevedtaket. Det var en sak full av personopplysninger og overskuddsinformasjon, sier Elden.

Høyesterett vil ha nytt utvalg

Høyesterett beskriver utredningen som «et godt utgangspunkt», men mener mye kan «tale for at den bør følges opp med et bredere sammensatt utvalg og påfølgende ny høring». Justitiarius Toril M. Øie skriver:

«Det er krevende fullt ut å overskue hvilke virkninger forslaget vil kunne få – ikke bare med tanke på økonomiske og administrative konsekvenser for domstolene, men også om prosessen rundt innsynsspørsmålet kan farge oppfatninger av domstolenes behandling av den underliggende straffesaken.»

Datatilsynet fremhever at straffesaksdokumenter inneholder personopplysninger om både tiltalte, fornærmede og vitner, og mener utredningen «ikke i tilstrekkelig grad drøfter og avklarer forholdet mellom de foreslåtte reglene om dokumentoffentlighet og reglene om personvern, og at hensynet til personvern burde vært underlagt en mer prinsipiell og overordnet vurdering vektet opp mot behovet for offentlighet».

Også Datatilsynet mener det må gjennomføres en ny høring basert på en ny utredning, og skriver:

«Datatilsynet savner en vurdering av de personvernmessige konsekvensene av å utvide retten til innsyn i straffesaksdokumenter. Etter vårt syn bør retten til personvern og til privatliv inngå i en mer overordnet vurdering av nye regler om innsyn i strafferettspleien. Vi mener at forholdet til personvernregelverket må drøftes grundigere og tydeliggjøres før et eventuelt lovforslag basert på utredningen sendes på høring.»

NRK er fornøyd

Fra mediene er det fortsatt få som har levert høringsuttalelse. Presseforbundet har, i likhet med Riksadvokaten, fått utsatt høringsfristen. NRK har imidlertid levert, og er som en av ytterst få aktører meget fornøyd. Statskanalen skriver:

«Mediene har som kjent en særlig viktig samfunnsrolle. Medienes viktigste rolle i et demokratisk samfunn er å bringe frem informasjon av allmenn interesse og ha en kontrollerende funksjon overfor maktfaktorer i samfunnet. Å ivareta denne rollen på strafferettens område ligger i kjernen av medienes samfunnsoppdrag. Det er da helt essensielt at mediene i størst mulig grad gis innsyn på dette området».

Alle høringsuttalelsene finner du her.