Prinsippsaken Høyesterett avgjorde fredag, berører en organiseringsform som er svært vanlig både i megler-, revisjons- og advokatbransjen. Det sentrale poenget er at meglerhusene og revisjonsfirmaene normalt vil drive konsesjonspliktig virksomhet.

Kjernen i organiseringen er at nøkkelmedarbeidere opererer med hver sine indre selskaper, men kun meglerhusene opptrer utad i eget navn. Nøkkelmedarbeiderne opptrer utad som om de var vanlige ansatte.

Når de stille deltakerne tar beslutninger om kjøp og salg eller opptrer overfor tredjeparter, gjør de det med andre ord på vegne av meglerhuset, ikke på vegne av de indre selskapene.

Til gjengjeld har de krav på en andel av overskuddet fra virksomheten. Avtalene har som konsekvens at medarbeiderne ikke er ansatt i hovedforetaket, men er selvstendige næringsdrivende.

Sparer skatt

En helt sentral motivasjon for å organisere virksomheten på denne måten, er skatt. Da Carnegie for 10 år siden søkte om å få organisere seg på denne måten, ble det anslått en innsparing av arbeidsgiveravgift og finansskatt på i underkant av seks millioner kroner i året. Det fremkom av tingrettens avgjørelse fra 2024. Carnegie forsvant ut av prosessen etter at selskapet ble kjøpt opp av DNB.

Finanstilsynet har akseptert denne organisasjonsformen i flere tiår, før myndighetene for noen år siden snudde. Det er det som har utløst den saken som nå er til behandling, der to Pareto-selskaper og Clarksons Securities AS er parter for Høyesterett.

Investeringstjenester kan etter verdipapirhandelloven § 9-1 bare utøves av verdipapirforetak som har tillatelse til dette fra Finanstilsynet. Finansdepartementet mener på den bakgrunn at de indre selskapene ikke kan yte slike tjenester, ettersom det bare er hovedselskapet som har konsesjon.

Hindrer ikke tilsyn

Hadde Finanstilsynet fått medhold, ville det utløst en omorganisering av de fleste meglerhus i Norge, og i Oslo tingrett vant staten frem. I fjor vår kom Borgarting lagmannsrett til motsatt resultat, og nå har Høyesterett enstemmig forkastet statens anke. Høyesterett skriver:

«Staten har anført at organiseringen med indre selskaper vanskeliggjør tilsynet med virksomheten og strider mot lovgivningens formål, som er å legge til rette for sikker, ordnet og effektiv handel i finansielle instrumenter og å sikre investorbeskyttelse, jf. verdipapirhandelloven § 1-1. Det er blant annet pekt på at organiseringen er mer kompleks og krever utvidede kontroller av avtaleverk, kapitalkrav og innflytelse over virksomheten.

De påberopte vanskelighetene for tilsynet er i liten grad konkretisert og underbygd. De var heller ikke en del av begrunnelsen for Finansdepartementets vedtak. Slik saken er opplyst for Høyesterett, er det lite som tyder på at organisering med indre selskaper gjør tilsynet særlig utfordrende.»

Høyesterett skriver videre at en slik organisering bare vil være lovlig så lenge selskapsavtalen mellom de indre selskapet og hovedselskapet «utformes og driften innrettes slik at foretaket fortsatt kan oppfylle sine plikter overfor kunder, offentlige myndigheter og andre».

Henning Harborg, Thommessen.

I dette tilfellet mener Høyesterett at det fortsatt er meglerhusene – og ikke de indre selskapene – som i realiteten driver den konsesjonsbelagte virksomheten.

– Fint å få det bekreftet

De involverte meglerhusene har vært representert av Henning Harborg fra Thommessen.

 – Høyesterett kom til det våre klienter gjennom hele saken har ment er det riktige. Det er fint å få det bekreftet fra øverste hold, sier Henning Harborg, som har prosedert saken for meglerhusene. 

Advokatfirmaet BAHR har ikke vært involvert i saken, men kommenterer på sine sider: 

«Dommen er enstemmig og gir en endelig avklaring av et spørsmål som har vært omtvistet siden Finanstilsynets vedtak i oktober 2020, stadfestet av Finansdepartementet i juni 2023. Avgjørelsen vil ha betydning for samtlige meglerhus og konsesjonspliktige foretak som benytter eller vurderer å benytte indre selskap for overskuddsfordeling med nøkkelmedarbeidere. Med Høyesteretts dom er det nå slått fast at slik organisering er lovlig, forutsatt at foretaket fortsatt oppfyller sine plikter etter verdipapirhandelloven og AIF-loven.»

Høyesteretts dom finner du her.