Torsdag ettermiddag forelå det fortsatt ingen ny fengslingskjennelse i den svært medieomtalte Jonas-saken.
Bakteppet er at den drepte Jonas Aarseth Henriksen før drapet i august i fjor hadde bygget opp en betydelig følgerskare på Tiktok, under navnet «LastebilJonas». Like før drapet deltok han i podkasten «Avhørt», en produksjon som etter drapet har seilt opp som en av Norges mest populære podkaster.
I episoden før drapet fortalte Henriksen om en rekke ubehageligheter han hadde vært utsatt for de siste to årene. Noen dager senere ble han skutt.
I alt fem personer er siktet i saken, men bare én sitter fortsatt i varetekt. Før jul kom Borgarting lagmannsrett – under dissens – til at også denne siste siktede skulle løslates. Kjennelsen er underlagt gjengivelsesforbud, og Rett24 kan derfor ikke referere fra begrunnelsen, selv om vi har fått innsyn i den.
Ble opphevet
Nyttårsaften kom så en kjennelse fra Høyesteretts ankeutvalg, der løslatelsen fra lagmannsretten ble opphevet. Denne er ikke underlagt offentlighetsbegrensninger. Av Høyesteretts kjennelse fremkommer at det verken er bevisforspillelse eller unndragelsesfare som er grunnlaget for begjæringen, men derimot den mindre vanlige bestemmelsen i straffeprosessloven § 172.
Denne paragrafen gir adgang til varetektsfengsling dersom det er «egnet til å støte allmennhetens rettsfølelse eller skape utrygghet dersom den mistenkte er på frifot». Bestemmelsen kan bare brukes dersom det foreligger «tilståelse eller andre forhold som i særlig grad styrker mistanken». Samtlige fem siktede i saken nekter straffskyld.
I desember skrev Ringerikes Blad at det som skiller den fortsatt fengslede mannens situasjon fra de andre siktedes, er at han ikke har ønsket å forklare seg for politiet. NRK skrev samme dag at politiet mistenker en annen mann for å være hovedmann i saken, og at denne personen er løslatt.
– Etterlater tvil
Å forstå Høyesteretts kjennelse isolert er noe av en utfordring, all den tid den, formodentlig av hensyn til offentlighetsbegrensningen, ikke refererer fra lagmannsrettens kjennelse. Av kjennelsen fremkommer imidlertid at siktedes forsvarere mente påtalemyndighetens anke i realiteten gjaldt lagmannsrettens flertalls bevisvurdering og subsumsjon, som Høyesterett ikke kan overprøve. Påtalemyndigheten anførte lovanvendelsesfeil, men Høyesterett refererer ikke hva anførselen bygger på.
Det Høyesterett skriver er:
«Både lagmannsrettens flertall og mindretall har tatt de riktige rettslige utgangspunktene for vurderingen, men flertallets begrunnelse etterlater etter ankeutvalgets syn tvil om lovbestemmelsen er riktig tolket.
Ankeutvalget peker særlig på at straffeprosessloven § 172 krever at det foretas en selvstendig vurdering av siktede med utgangspunkt i mistankegrunnlaget mot ham. Vilkåret om «tilståelse eller andre forhold som i særlig grad styrker mistanken», retter seg både mot de objektive og de subjektive straffbarhetsvilkårene. Det at dette mistankegrunnlaget eventuelt ikke når opp til lovens terskel for så vidt gjelder andre medsiktede, er ikke avgjørende.»
Høyesterett skriver videre at det ikke er nødvendig å påvise «en konkret og nærliggende fare for at en løslatelse vil medføre en allmenn reaksjon», kun at den vil være «egnet» til det.
«Utvalget er på denne bakgrunn kommet til at flertallets begrunnelse er for snever, og den dekker derfor ikke lovens vurderingstema. Kjennelsen må etter dette oppheves», skriver Høyesterett videre.
Fortsatt ingen ny kjennelse
Rett24 var torsdag kveld i kontakt med forsvarer i saken, Thomas Randby fra Elden. Han opplyste at det etter hans kjennskap fortsatt ikke var avsagt noen fornyet fengslingskjennelse i Borgarting lagmannsrett.
Han ønsket forøvrig ikke å kommentere forsvarets innsigelse om at det i realiteten var resultatet i saken Høyesterett ble bedt om å overprøve, snarere enn lovanvendelsen.
Ankeutvalgets kjennelse finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)