Like før ferien leverte SVs justispolitiske talsperson Andreas Sjalg Unneland et skriftlig spørsmål til justisministeren. Der ber han om svar på hvordan departementet tenker å følge opp at en rekke mennesker har sonet fengselsstraff uten at de riktige prosedyrene for bøtesoning er blitt fulgt.

Les: Gratis rettshjelp stoppet ulovlig bøtesoningspraksis

Samtidig ber han om svar på hvorvidt statsråden mener bøtesoning er et egnet system.

Annonse

Vi vokser og søker 25 advokatfullmektiger / advokater

– Minner om gjeldsfengsel

– Vi står overfor en situasjon der mange mennesker er blitt plassert uriktig i fengsel, og det har vært tydelige brudd på lovens regler. Dette har Riksadvokaten sendt ut brev om, og det er naturlig å tenke at den situasjonen må ryddes opp i. Men saken har flere aspekter enn som så. Denne ordningen er noe en rekke aktører i lang tid har stilt spørsmål ved om er en egnet straffemåte. Den minner om gjeldsfengsel, som betyr at mennesker som er fattige risikerer å blir plassert i fengsel fordi de ikke kan betale.

– Er det ikke egentlig et vilkår for bøtesoning at man faktisk kan betale, da?

– Ett av problemene er jo at dette ikke er blitt fulgt. Det må vi legge til grunn at vil bli fulgt opp, men hvor terskelen ligger for vurderingen, og hele begrunnelsen for subsidiær bøtesoning, mener vi er betenkelig. Ordningen skal fungere som et incentiv, og professor Morten Holmboe har problematisert at de incentivene i seg selv kan bidra til kriminalitet, for å skaffe pengene. Systemet kan dermed egentlig være å skyte seg selv i foten.

Les: Mye taler for at de har rett i sin konklusjon

– Kan man ikke si det om alle bøter?

– Det spesielle er at den gruppen som får akkurat denne type straff, ofte er de som har svært svak økonomi. Jeg mener det kan problematiseres om det i det hele tatt er i tråd med EMK å bruke dette systemet.

Forventer EMK-vurdering

I tillegg til at de materielle vilkårene for innkalling til soning ofte ikke har vært vurdert, viste Riksadvokatens undersøkelser at heller ikke de prosessuelle vilkårene ble fulgt systematisk. Kompetansen til å beslutte bøtesoning tilligger påtalemyndigheten, men i mange tilfeller er beslutningen blitt tatt av polititjenestepersonell.

VG gjenga før jul dessuten en rapport fra Hordaland politidistrikt, som viste at ikke engang politiet hadde vært involvert. Dette fordi soningsplasser, ifølge VGs gjengivelse av rapporten, «synes å være bestilt av merkantilt personell (kontorpersonell, red.anm.) i politidistriktet etter anmodning fra Statens innkrevingssentral i tilfellene der de ikke har fått innkrevd bøter».

I begrunnelsen for spørsmålet som er stilt til statsråden, skriver Unneland:

«Ordningen er også kritisert for at den kan ha store negative konsekvenser for den enkelte og samfunnet. Det vises til professor Morten Holmboe som skriver i Tidsskrift for strafferett nr. 2. 2016 «de rettslige rammene for innkreving gir grunn til å spørre om ikke pengene ofte skaffes enten ved at andre betaler boten, ved at skyldneren forsømmer underholdet av familien eller ved at han begår ny kriminalitet. I så fall vil en subsidiær fengselsstraff for bot motvirke straffens grunnleggende formål. Hvis lovgiveren ønsker å begrunne straff med at den skal redusere kriminaliteten i samfunnet, bør ordningen med subsidiær fengselsstraff for bot oppheves»

– Det vi utfordrer statsråden på, er hva regjeringen egentlig mener om bøtesoning som verktøy, og vi forventer en menneskerettslig vurdering av selve hjemmelen, sier Unneland.

Spørsmålet fra Unneland ble levert 21. desember. Svaret fra justisminister Emilie Mehl (Sp) er ennå ikke tilgjengelig.