Haste-konkursloven har reddet flere bedrifter

Neste onsdag er det varslet fordringshavermøte i den gigantiske Norwegian-rekonstruksjonen, der man skal prøve å redde stumpene av det digre selskapet. Dette blir den – med særdeles god margin – hittil største prøvelsen for den midlertidige loven om rekonstruksjon.

Ordningen ble innført i fjor vår, i et forsøk på å bremse antall korona-konkurser. Rekonstruksjon skulle erstatte den gamle ordningen med gjeldsforhandling, fordi dette systemet knapt ble brukt.

Les: Regjeringen vil legge om konkursloven radikalt

– Målet med endringene er å etablere et mer effektivt verktøy for å få ryddet opp i virksomheters gjeldsproblemer og identifisere hvilke bedrifter som kan være levedyktige, uttalte justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

Brukt 17 ganger

En opptelling i Brønnøysundregistrene viser at det er kunngjort 17 rekonstruksjoner siden ordningen trådte i kraft. Advokat Jon Skjørshammer, som har vært rekonstruktør i flere av dem, forteller at dette til nå har resultert i sju stadfestelser. Det vil si at sju selskaper har overlevd, i stedet for å gå konkurs.

– Til sammenligning hadde vi fem gjeldsforhandlinger i hele 2019, nå har vi hatt 17 på sju måneder, og 7 av dem har ført frem. Det forteller at dette kanskje har noe for seg. Det som også er interessant, er at av de 7 som er stadfestet, så er dividenden under 25 prosent i flere av dem. I den gamle ordningen var minimumskravet for gjeldsforhandling 25 prosent, sier Skjørshammer.

Flere av de 17 sakene er fortsatt under rekonstruksjon, inkludert Norwegian. Det er med andre ord ikke umulig at man kommer opp i en suksessrate på femti prosent.

Oppheves om et år

Loven om rekonstruksjoner er midlertidig, og oppheves automatisk 1. januar 2022. I forbindelse med at den trådte i kraft i mai, uttalte justisministeren at departementet vil jobbe videre med å utvikle permanente regler.

– Er ordningen vellykket, etter ditt syn?

– Det mener jeg absolutt at den er. Det er flere grunner til det. En ting som har betydd mye, er at du bare trenger 50 prosent av stemmene beregnet ut fra størrelsen på fordringene, ikke etter antall kreditorer. Du trenger ofte ikke så mange kreditorer for å komme opp i 50 prosent av gjelden, og det betyr at det er færre som skal overtales. I tillegg er det blitt tillatt med brofinansiering, det har vært viktig.

Brofinansiering vil si at man får låne penger til å finansiere rekonstruksjonen, med prioritet foran de andre fordringshaverne.

– Ofte vil det være tungt å komme i gang med en slik prosess, fordi du mangler penger. Samtidig ser alle at det vil lønne seg å få til en løsning, heller enn å slå selskapet konkurs. Da er det viktig at man kan låne penger, og det er vanskelig å få til om den som skal gi lånet, risikerer å tape alle pengene, sier Skjørshammer.

Han tror en hovedutfordring er at mange advokater har dårlige erfaringer med gjeldsforhandlinger, og derfor kvier seg for å prøve ut rekonstruksjon.

– Men her har du en glitrende mulighet til å rebalansere gjelden i et selskap som kanskje egentlig er levedyktig, men som av forskjellige grunner er tynget av gjeld årsaker. Ved å gå inn med penger kan man komme ut med noe som er bærekraftig. Her tror jeg mange som driver innen oppkjøp, kunne hatt mye igjen for å være litt vågale og prøve noe nytt.

Ønsker lønnsreform

Når loven en gang skal gjøres permanent, håper Skjørshammer det blir kombinert med en rett for de ansatte å få dekket lønnen av Nav.

– Om man går konkurs, og alle blir ledige, da kommer Nav inn. Men om man skal rekonstruere, og kanskje må si opp 50 av 100, så er lønnskravene i behold, og prioritert foran andre krav. Dette er et helt absurd utslag av regelen, som kan gjøre det dyrt å finne en løsning som ikke innebærer konkurs.

Han ønsker seg også en mekanisme for å avklare tvister som oppstår under rekonstruksjonen. Det kan for eksempel skje at man ikke er enige om størrelsen på en fordring. Og ettersom fordringens størrelse avgjør antall stemmer, kan dette få stor betydning.

– Da burde man hatt en fasttrack-løsning, med en rask prejudisiell avgjørelse. Ikke slik at den binder spørsmålet for en senere avklaring i retten, men styrende i forhold til rekonstruksjonen, slik at man ikke må stoppe opp på grunn av tvisten, sier Skjørshammer.