Etter arbeidstid torsdag stenger domstolene ned alle datasystemer for andre gang. Gjennom hele fredagen og helgen skal datasystemene flettes sammen, slik at det fra midnatt natt til mandag bare blir 23 tingretter igjen i Norge.

Dermed er den omstridte domstolreformen gjennomført. Men striden er ikke over med det.

Full oversikt over stengingene og sammenslåingen finner du her

Samtidig pågår nemlig en diskusjon om hva som skal være rettigheter og plikter til de domstollederne som blir til overs etter sammenslåingen. Domstoladministrasjonen har lagt til grunn at det kun er den dømmende funksjonen som er vernet av dommernes særskilte stillingsvern, ikke lederoppgavene. Riktignok skal de få beholde både lønn og tittel, men likevel slik at de plikter å fortsette å dømme på full tid etter at lederoppgavene er borte.

Meldte seg ut

Dette er Dommerforeningen i hovedsak enig i, noe som har skapt misnøye blant enkelte sorenskrivere som har vært aktive motstandere av reformen. I februar sto sorenskriveren på Senja, Frank Kjetil Olsen, frem i lokalavisen, og fortalte at han har meldt seg ut av Dommerforeningen, og inn i LO-forbundet Norsk Tjenestemannslag.

Torsdag skal NTL møte Domstoladministrasjonen. Der vil de kreve en avtale som innebærer at overtallige sorenskrivere ikke har arbeidsplikt på linje med vanlige dommere. Rett24 har spurt Olsen om han ser for seg et søksmål om han ikke når frem med dette, men han henviser til lederen for NTL Domstol, Kristin Tollefsen.

– Dersom det ikke kommer frem en avtale for de overtallige sorenskriverne, vi de overtallige bidra til en god prosess rundt overgang til ny domstolleder. Dette gjøre blant annet ved å ferdigbehandle de saker de har ansvar for ved ikrafttredelse av ny domstol. Ellers forholder de overtallige seg til at de ikke har arbeidsplikt, og om regjeringen ikke godtar det, så følger det av avskjedsbrevet i Grunnloven at det er regjeringen som må ta rettslige steg.

Dommerforeningen uenig

NTL ønsker ikke å si hvor mange av de overtallige domstollederne som har meldt overgang fra Dommerforeningen til NTL, men opplyser at forbundet organiserer totalt 10 personer i dømmende stilling. Forøvrig er medlemmene i NTL Domstol hovedsakelig administrativt ansatte.

– Gjelder dette for alltid? Slik at en overtallig sorenskriver kan gå resten av yrkeslivet uten å jobbe mens han hever full lønn?

– Ja, det stemmer, sier Tollefsen.

Hvorvidt dette egentlig stemmer, er det altså delte meninger om.

– Vi er uenige om det man kaller arbeidsplikten, om når domstolledere er pliktig til å fortsette i stillingen, sier Kirsten Bleskestad, som leder Dommerforeningen.

Hun mener de overtallige sorenskriverne i små og mellomstore domstoler som utgangspunkt plikter å fortsette å jobbe, selv om de ikke får være sjef lenger.

– Hvor mange er det som har meldt overgang fra Dommerforeningen til NTL?

– Vi har siden nyttår hatt to utmeldinger og tre innmeldinger.

Støttes av Karl Arne Utgård

Både Dommerforeningen og Domstoladministrasjonen har innhentet juridiske betenkninger om hvordan stillingsvernet til sorenskrivere arter seg i en situasjon som dette. Begge disse konkluderte med at sorenskriverne plikter å fortsette å jobbe. NTL har imidlertid innhentet sin egen utredning, fra ingen ringere enn tidligere høyesterettsdommer og styreleder i DA, Karl Arne Utgård.

I denne drøfter Utgård eldre rettspraksis og tidligere utredninger, og skriver:

«Eg meiner ut frå dette at domstolleiarembetet må sjåast under eitt, også der det skjer omorganisering. For meg er dette ikkje tvilsamt. Utnemning skjer til eit embete som domstolleiar, ikkje til å vere dommar pluss eit påslag som administrasjonssjef.

Etter mitt syn kan eit domstolleiarembete – det å vere leiar av eit embetskontor – ikkje delast opp.»

Dette innebærer, ifølge Utgård, at sorenskrivern har rett til å fortsette i embetet, uten arbeidsplikt. Dette er LO helt enig. I en utredning skrevet av LO juridisk konkluderer fagforeningen med at overtallige sorenskrivere har rett til å be seg entlediget:

«Det vil si at domstolleder beholder tittel, lønn og embetsgoder, men uten arbeidsplikt.

Arbeidsplikt etter at embetet er falt bort, forutsetter at det blir inngått avtale mellom DA/Justisdepartementet og domstolleder.

En domstolleder som har blitt entlediget har krav på å beholde tittel og bli stilt økonomisk som om han hadde fortsatt i embetet. At domstolleder skal stilles økonomisk som han hadde fortsatt i embetet betyr at han skal sikres lønn, 5 lønnsutvikling og pensjon som om han hadde blitt stående i embetet. Han kan videre kreve dekket særskilte utgifter så langt utgiftene ikke faller bort ved arbeidets opphør.»

I en kronikk publisert på Rett24 onsdag, skrev NTL Domstol-leder Tollefsen at Norge «ikke med troverdighet kan protestere på det domstolene i Polen, Ungarn og Tyrkia blir utsatt for, dersom vi går på akkord med embetsvernet her hjemme».