Mandag konstaterte riksadvokaten at det fram til 9. april i fjor eksisterte «systematiske feil og mangler i politiets håndtering av tvangsmiddelbruk i mindre narkotikasaker». Det bør få konsekvenser, mener flere aktører.
Les: Riksadvokaten om rusransakinger: – Systematiske feil i politiets håndtering
«En uttalelse fra riksadvokaten om at politiet har begått systematiske feil i tvangsmiddelbruken burde vel egentlig skape et lite politisk jordskjelv i en rettsstat?», skriver leder av Juristforbundet Stat, Sverre Bromander, på Twitter.
– Jeg synes det er så utrolig rart at ikke en eneste justispoltiker er kommet på banen. Det er mange som holder fanen om rettssikkerhet høyt i festtaler. Her har man anledning til å gjøre noe konkret, men det virker ikke som om det har vært noen vilje til å følge opp, utdyper Bromander til Rett24.
– Selv Forsvarergruppen har uttalt at situasjonen bedret seg etter riksadvokatens presisering i fjor vår, kan det ha påvirket?
– Man kan sikkert finne mange grunner til ikke å gjøre noe, men å sitte i ro og vente på at at det går over er mer passivt enn de har lov til å være.
– Bør beklage
Bromander får imidlertid støtte fra flere justispolitikere på Stortinget.
– At det nå blir slått fast at det er begått systematiske feil og mangler i politiets håndtering av tvangsmiddelbruk i mindre narkotikasaker, er en viktig erkjennelse. Det naturlige neste steg er at det blir gitt en offisiell beklagelse til alle dem som har fått sine rettigheter tråkket på, sier SVs justispolitiske talsperson, Andreas Sjalg Unneland.
Han mener det viktigste er at praksisen faktisk er blitt endret, men at også bør vurderes om det er grunnlag for erstatning til de berørte.
– Det er noe vi forventer at regjeringen gjør, etter at man nå har fått det svart på hvitt at politiet systematisk har feilpraktisert reglene, sier Unneland.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) deler oppfordringen om en beklagelse.
– Det er en grov utvikling i saken at riksadvokaten nå mener at det er blitt gjort systematiske feil i ransakingspraksisen i mindre narkotikasaker, sier Thorsvik. Hun frykter saken kan svekke tilliten til politiet.
– Det er derfor på sin plass at de enkeltpersonene som har blitt utsatt for maktovergrep fra politiets side får mulighet til å søke om gjenoppretting. Dette kan både bidra til å gjenopprette tilliten til politiet, og være et plaster på såret for enkeltpersoner som har blitt utsatt for ulovlig tvangsmiddelbruk. Venstre mener at alle personer som har blitt utsatt for ulovlig tvangsmiddelbruk bør få en beklagelse fra påtalemyndigheten, sier Thorsvik.
Ap avventende
Nestleder i MDG Arild Hermstad er av samme oppfatning.
– Det er utrolig viktig at de myndighetsorganer som utøver stor makt over enkeltpersoner tør å se seg selv i et kritisk lys, og jeg oppfatter at riksadvokaten evner dette i langt større grad enn Politidirektoratet, sier Hermstad.
Fra Arbeiderpartiet er responsen mer avventende.
– Vi bruker tid på å gå igjennom riksadvokatens rapport. Rapporten tas på største alvor. Det vises også gjennom riksadvokatens presiserende skriv av 9. april 2021. Rapporten følges også opp av politiet og påtalemyndigheten, og det er mitt klare inntrykk at dette tas på største alvor. Jeg merker meg imidlertid at riksadvokaten har varslet at han vil følge opp funnene etter gjennomgangen med ulike tiltak og en ny undersøkelse i 2022. Det er bra, og det blir interessant å se hva funnene viser da, skriver Arbeidepartiets justispolitiske talsperson, Maria Aasen-Svensrud, i en epost.
.jpg.jpeg?quality=85)
