«Jeg er glad for at Riksadvokaten mener det ikke er grunn til å konkludere med at det har vært en systematisk eller omfattende feilpraktisering på dette området i politi og påtalemyndighet».
Dette uttalte politidirektør Benedicte Bjørnland i en pressemelding den 9. april fjor. Bakgrunnen var at riksadvokat Jørn Sigurd Maurud hadde satt i gang en undersøkelse av ransakingspraksis i mindre narkotikasaker.
I februar ble undersøkelsen som kjent ferdig. Den viste at det ukentlig var rundt 40 tilfeller av tvangsbruk i saker der det kun forelå mistanke om ruspåvirkning.
Les: Politiet kan ha gjort flere tusen ulovlige rusundersøkelser i året
«Det vil alltid kunne oppstå uheldige enkelthendelser», uttalte da politidirektøren i en ny pressemelding. Nå sier riksadvokatembetet rett ut at det undersøkelsen avdekket ikke var enkelthendelser, men derimot systematiske feil:
– Undersøkelsen har fanget opp at det på enkelte punkter var systematiske feil og mangler i politiets håndtering av tvangsmiddelbruk i mindre narkotikasaker i tiden før 9. april 2021, sier førstestatsadvokat Olav Helge Thue til Rett24.
Vil ikke utrede erstatningsgrunnlag
Sist uke etterlyste Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) en gjennomgang av hvilke klagemekanismer og reparasjonsmuligheter som er tilgjengelige for personer som har vært utsatt for ulovlige undersøkelser.
– Riksadvokaten bør derfor også vurdere dette når de gjennomgår sakskomplekset, uttalte NIM-direktør Adele Matheson Mestad til Rett24.
Slik blir det ikke.
– Når det gjelder spørsmålet om kompensasjon, som NIM tar til orde for, har ikke dette vært omfattet av vår undersøkelse. NIM foreslår selv å bruke reglene om erstatning i anledning forfølgning. Straffeprosessloven § 447 (2) bestemmer at siktede skal tilkjennes et passende beløp i oppreisning, hvis det fremstår som rimelig. Søknader om slik oppreisningserstatning fremsettes til, og avgjøres av, Statens sivilrettsforvaltning. Det er mulig Statens sivilrettsforvaltning kan gi deg mer konkret informasjon om hvordan behandlingen av slike saker foregår, sier førstestatsadvokat Olav Helge Thue ved Riksadvokatembetet.
Kun fagledelse
– Så svaret til NIM er at å se på eventuell kompensasjon ikke vil være en del av riksadvokatens videre oppfølging?
– Det er korrekt. I alle fall gjelder det den undersøkelsen som vi skal ha som oppfølgning til forrige undersøkelse. Mandatet for den undersøkelsen er fagledelse, og slik jeg ser det faller ikke spørsmålet om kompensasjon inn under den vignetten. Om dette spørsmålet vil bli tatt opp eller behandlet i andre fora vet jeg ikke. I forhold til dette nøyer jeg meg inntil videre med å vise til at staten allerede har en ordning med oppreisningserstatning for forfølgning gjennom straffeprosessloven kap. 31, sier Thue.
Han opplyser at Riksadvokatembetets videre arbeid vil være å undersøke om det er blitt forbedringer på de områdene som de har hatt kritiske merknader til i rapporten.
– Vi er i gang med å planlegge en oppfølgende undersøkelse, sier Thue.
