• Store regionale forskjeller i praksis
  • Store mengder kroppsundersøkelser for å avdekke bruk av narkotika
  • Langt de fleste ransakingsbeslutninger blir gjort av tjenestepersoner uten påtalekompetanse

Dette er tre sentrale funn i rapporten riksadvokaten mandag publiserte. Undersøkelsen ble beordret i kjølvannet av den store rusmiddeldiskusjonen i fjor vår, da det kom frem at det var svært forskjellige oppfatninger innen både politi og påtale om hva som egentlig var tilgjengelige virkemidler.

Statsadvokatembetene ble bedt om å gjennomgå alle saker fra tre tilfeldig valgte uker, nærmere bestemt ukene 25 og 42 i 2020 og uke 3 i 2021. Alle ukene var altså før riksadvokaten i fjor sendte ut et brev der han understreket at det normalt vil være uforholdsmessig å gjøre kroppslige undersøkelser for å avdekke bruk av narkotika.

Les: Stopper ransaking av mobiltelefon ved mistanke om rusbruk

2000 tilfeller i året

Tallene som nå er klare, viser at det i løpet av de tre utvalgte ukene ble gjort totalt 121 kroppslige undersøkelser, det vil si urin- eller blodprøve, basert på mistanke om narkotikabruk. Om man antar at disse ukene er representative for året som helhet, vil det tilsi rundt 40 i uken, eller 2000 på årsbasis.

– Her er det viktig å understreke at alle sakene som er undersøkt er fra før riksadvokatens brev av 9. april i fjor. Vi forventer et helt annet resultat når vi gjennomfører en fornyet undersøkelse senere i år, formodentlig etter sommeren, sier førstestatsadvokat Olav Helge Thue ved Riksadvokatembetet.

– En uforholdsmessig undersøkelse kroppslig undersøkelse kan vel vanskelig sies å være lovlig. Kan vi da slå fast at det har vært gjort 2000 ulovlige kroppslige undersøkelser i året?

– Før brevet av 9. april i fjor, er det ganske tydelig at politiet ikke oppfattet dette som et uforholdsmessig inngrep. Men da hadde de heller ikke noe direktiv fra overordnet påtalemyndighet å forholde seg til, og det er på det rene at det har vært overraskende store forskjeller i praksis mellom politidistriktene, sier Thue.

Uenige om «ferske spor»

En annen ting som kommer tydelig frem i undersøkelsen, er at det mellom politidistriktene har vært helt ulike oppfatninger av hva som er definisjonen på «ferske spor». Begrepet er sentralt, ettersom det er denne definisjonen som utløser polititjenestemannens adgang til å foreta ransaking på stedet, uten å konsultere jourhavende jurist.

Rapporten lister opp en rekke konkrete eksempler der politiet har besluttet ransaking på grunnlag som riksadvokaten mener neppe gir hjemmel:

  • En person ble observert med rullepapir på et offentlig sted hvor det har vært klager om narkotikabruk.
  • En narkotikahund markerte ved en gruppe på mer enn fem personer på et offentlig sted, alle fem ble ransaket.
  • Mens politiet ransaket en bolig banket naboen på inngangsdøren. Naboen ble ransaket.
  • Politiet var inne i en leilighet og observerte brukerutstyr for cannabis, hvoretter to rom ble ransaket.

– Det må foreligge noe mer, for eksempel at det er observert bruk. Mistanke om ruspåvirkning alene er ikke nok, og her må politiet gjøre en endring, sier Thue.

Statsadvokatene uenige

65 prosent av sakene tvangsmiddelbruken blir aldri forelagt påtalemyndigheten, viser undersøkelsen. Tallene viser imidlertid også at det er svært store forskjeller innad i påtale. Riksadvokaten har nemlig bedt statsadvokatene vurdere hvor mange av disse beslutningene som etter etter statsadvokatens mening burde vært innom en påtalejurist.

Her svarer statsadvokaten i Møre og Romsdal 75 prosent, mens statsadvokaten i Oslo mener andelen er henholdsvis 0 prosent og 4 prosent for de to enhetene Oslo og Oslo Øst.

– Her er forskjellen så stor at det anses sannsynlig at de to statsadvokatembetene vurderer dette forskjellig. Det er behov for harmonisering mellom politidistriktene, men tydeligvis også mellom statsadvokatembetene, sier Thue.

I rapporten kommenterer riksadvokaten at han oppfatter det «noe overraskende» at statsadvokatene i flere tilfeller mente det ikke var grunn for politiet å sjekke med jurist, til tross for at det ikke forelå annet en mistanke om ruspåvirkning.

– Det har vært rettet ganske kraftig kritikk mot politiets praksis både fra akademia og fra forsvarerhold. Ut fra det som er avdekket i denne undersøkelsen, mener du kritikken var berettiget eller uberettiget?

– Jeg vil si det slik at undersøkelsen viser at mye av arbeidet som gjøres er godt, men at det er klart behov, på enkelte områder, for å korrigere praksis, sier Thue.

Bekrefter kritikken

Professor Hans Fredrik Marthinussen, som har vært svært engasjert i denne debatten over flere år, mener rapporten bekrefter kritikken som er blitt fremmet.

– Vi ser her at rundt 20-30 prosent av sakene har ulovlige undersøkelser. Det er egentlig voldsomt store tall. Vi snakker om tusentalls saker i året. Jeg mener dette gir et godt grunnlag for si at det er skjedd massive overgrep fra politiets side, overfor folk som har brukt ulovlig rusmidler.

Marthinussen fremhever også at undersøkelsen er gjort under en pandemi, med langt færre saker en vanlig.

– Så vi kan jo bare tenke oss hvordan dette var i 2015, da det var tre ganger så mange saker, sier Marthinussen.

Opplever at praksis er endret

Leder av Forsvarergruppen, Marius Dietrichson, er av samme oppfatning.

– Vi får bekreftet det vi hele tiden har trodd. Som forsvarer har man ingen totaloversikt, vi har en anekdotisk tilnærming, men vi har hatt inntrykk av en praksis som er i strid med loven. Nå får vi bekreftet at det har vært systematisk, og over hele landet.

– Har du inntrykk av at praksis er endret etter riksadvokatens rundskriv fra april i fjor?

– Definitivt ja. Vi mer at det rapporteres om en annen adferd, der politiet er blitt mer ydmyke, sier Dietrichson.

Hele rapporten finner du her.