Mener staten bør gjenåpne erstatningssaker etter dommen som kom fredag

Det er gått mer enn 20 år siden sist Høyesterett drøftet regelen om at man «kan» ta hensyn til forsikringsutbetalinger ved erstatningsberegningen.

At saken nå er sluppet inn på nytt, skyldes at de etterlatte etter en kvinne som døde av feilbehandling har utfordret eksisterende praksis. Pasientskadenemnda har nemlig lagt seg på en linje der det gjøres et standardisert fradrag, der det ved forsikringsutbetalinger på mer enn én million kroner gjøres fradrag på rundt 20 prosent av forsikringsbeløpet.

En slik avkortingspraksis innebærer at inflasjonen sakte men sikkert vil flytte gevinsten fra skadelidtes livsforsikring over på staten. I den senere tid har Høyesterett i en rekke saker inflasjonsjustert gamle, stivnede beløpsgrenser, og knyttet dem til det G.

Les: Nå skal også oppreisningen for drap justeres for fall i pengeverdien

Denne saken er intet unntak.

Kritisert i teorien

Staten anførte at dette gir en «enkel, rimelig og forutsigbar praksis», men Høyesterett peker på at en slik samordningspraksis har vært kritisert både i offentlige utredninger og i juridisk teori. Kritikerne har pekt på at den som har betalt for en forsikring bør ha krav på å beholde den, også om den skulle resultere i mer enn full erstatning.

I dommen Høyesterett avsa fredag, får de etterlatte medhold. Høyesterett konkluderer med at det i dag gjøres for stort fradrag for livsforsikringer i forørgertapsberegning. Førstvoterende Knut H. Kallerud skriver:

«På erstatningsrettens område er det tradisjon for at Høyesterett avklarer og utvikler retten i dialog med rettsvitenskapen (...). Teoriens synspunkter sammenholdt med at en viktig gruppe rettsanvendere – de største og viktigste forsikringsselskapene – i tyve år ikke har påberopt seg regelen, forsterker etter mitt syn forarbeidenes uttalelser om at domstolene bør være varsomme med å gjøre fradrag for forsikringer.

(...)

Som jeg har vært inne på, løfter forarbeidene frem at det normalt ikke skal tas hensyn til «mer alminnelige livsforsikringsytelser». Det er derfor av atskillig interesse hvilken forsikringsdekning som er vanlig.»

Flytter terskelen

Høyesterett konstaterer deretter at det i dag er 3,4 millioner nordmenn som er dekket av gruppelivsforsikringsordninger, vanligvis med en dekning på mellom 10 og 15 G. 15 G er i dag 1,7 millioner kroner, altså høyere enn terskelen på én millioner, som staten i dag benytter.

Høyesterett skriver deretter at ikke skal gjøres fradrag for utbetalte livsforsikringer i forsørgertapserstatning dersom utbetalingene er på 15 G eller mindre for voksne, og 5 G eller mindre for barn.  Ved forsikringsutbetalinger ut over dette nivået skal det vises «atskillig varsomhet» med å gjøre fradrag.

«Jeg antar at det først er ved utbetalinger som for den enkelte etterlatte er vesentlig over 15 G for voksne og 5 G for barn, at det bør være aktuelt å gjøre en nærmere vurdering. Hvilke momenter som i så fall bør trekkes inn i dette skjønnet, gir ikke saken her foranledning til å gå inn på», heter det i dommen.

Bør gjenåpne saker

Advokat Therese Lohne Boehlke har prosedert saken for de etterlatte etter den avdøde forsikringstakeren. Hun forteller at dette vil få betydning for mange saker.

– Staten som skadevolder har gjort fradrag for forsikringsytelser i et forholdsvis stort antall saker, og med denne dommen må de endre sin praksis. Det er flere saker på vent i domstolen som er stanset, så her antar jeg at staten vil inngå forlik, sier Boehlke.

– Hva de som allerede har fått avkortet erstatningsutbetalingen sin da?

–  For saker som er rettskraftig avgjort, enten i Norsk pasientskadeerstatning eller i Pasientskadenemnda, mener jeg at staten bør gjenåpne sakene på eget initiativ. I alle fall tilbake til desember 2020, da denne saken startet i domstolen, sier Boehlke.

Hun mener dommen gir klare retningslinjer på at forsikringsytelsene må overstige det som er normale livsforsikringer, og at disse ut fra nivåene på livsforsikringer som man ser i dag, i alle fall må overstige 15 G før skadevolder kan gjøre fradrag i sitt erstatningsansvar.

Bakteppet for den aktuelle saken var at forsikringstaker hadde fjernet en føflekk tilbake i 2002. Den ble feilaktig antatt å være godartet, og det er lagt til grunn at dette mest sannsynlig var årsak til at hun 11 år senere døde med omfattende kreftspredning. Barna var da 1 og 3,5 år gamle.

Dommen finner du her.