Sommeren 2019 ble straffelovrådet gjenopplivet, etter 19 år i dvale. Rådets første arbeid ble levert sommeren 2020, og gjaldt kriminalisering av deltakelse i og rekruttering til kriminelle grupper. Rådets andre andre NOU kom i september, og gjaldt inndragning av utbytte fra gjengkriminalitet.

Les: Straffelovrådet vil forenkle inndragningsreglene

Nå er høringsrunden avsluttet, og der fremkommer at både Økokrim, Det nasjonale statsadvokatembetet, Oslo statsadvokatembeter og interesseorganisasjonen Norsk Øko-Forum mener Straffelovrådet har bommet grovt.

Heves eller senkes beviskravet?

Striden står særlig om et forslag som, ifølge NOUen, er ment å senke terskelen for inndragning i tilfeller der man ikke kan fastslå hvilken straffbar handling et utbytte stammer fra. Typisk når en kjent kriminell har dyr bil, uten å kunne forklare hvor pengene er kommet fra. NOUen foreslår her å sette beviskravet til «sterk sannsynlighetsovervekt».

Spørsmålet er – innebærer dette en reduksjon fra «ut over en hver rimelig tvil», eller en økning fra alminnelig sannsynlighetsovervekt?

NOUen legger til grunn at det er det første, og det gjør Advokatforeningen også. I sin høringsuttalelse skriver foreningen at «sterke rettssikkerhetshensyn taler mot et slik redusert beviskrav». Flere andre høringsinstanser er derimot positive til redusert beviskrav, blant annet Skatteetaten.

Realiteten er imidlertid stikk motsatt, mener flere av høringsinstansene på påtalesiden. De mener forslaget i realiteten løfter beviskravet fra «sannsynlighetsovervekt» til «sterk sannsynlighetsovervekt».

– Direkte feil

Norsk Øko-Forum, som er en tverrfaglig sammenslutning for folk som jobber med bekjempelse av økonomisk kriminalitet, skriver:

«NØF mener at rådets fremstilling av gjeldende rett på enkelte punkter har store svakheter og enkelte direkte feil. Dette får også betydning for vurderingen av rådets forslag, idet fremstillingen av gjeldende rett danner premissene for rådets vurderinger og forslag.

På denne bakgrunn er vi også urolige for om en del høringsinstanser vil stille seg ubegrunnet positive til forslagene i NOU’en, basert på at de ukritisk legger til grunn rådets fremstilling av gjeldende rett. Kompetansen på fagfeltet er relativt lav og Straffelovrådet som institusjon nyter i utgangspunktet stor respekt i juridiske miljøer. Når rådet fremstiller et forslag som en utvidelse vil mange lett legge dette til grunn, selv om en nærmere gjennomgang kan vise at forslaget rent faktisk innebærer en innskrenking i adgangen til å inndra.»

– God beskyttelse for gjengene

NØF mener den foreslåtte bestemmelsen vil gjøre inndragning «betydelig vanskeligere». Økokrim er av samme oppfatning, og skriver:

«Ettersom straffelovrådet på flere punkter bygger sine forslag på det Økokrim mener er en uriktig forståelse av gjeldende rett, tillater en seg å stille spørsmål ved om de ulike forslagene er tilstrekkelig veloverveide.»

Også Oslo statsadvokatembeter mener rådets løsning vil skjerpe beviskravet fra sannsynlighetsovervekt til sterk sannsynlighetsovervekt, og skriver lakonisk at en slik lovendring «vil gi en god beskyttelse for gjengenes formue», og innebære en «vesentlig innskrenkning i adgangen til inndragning».

Det nasjonale statsadvokatembetet mener man ut fra NOUen «ikke kan utelukke at Straffelovrådet har misforstått gjeldende rett», og at dette «kan forklare flere av forslagene».

Hele høringen finner du her.