«Masteroppgaven i juss må reformeres», skrev visedekan for utdanning ved UiB Halvard Haukeland Fredriksen på Rett24 sist uke.
Han mener plagiatsaken som ledet til utdanningsministerens avgang bør gi opphav til debatt om det kan være strukturelle forhold som leder studentene inn i den slags fristelser.
Kjenner seg igjen
«Det er mye som tyder på at svaret på dette spørsmålet er ja», skrev Fredriksen videre. Studiedekan ved juridisk fakultet i Oslo, Maria Astrup Hjort, svarer at hun kjenner seg igjen i flere av beskrivelsene fra Fredriksens innlegg.
– Vi har hatt diskusjoner om opplegget rundt masteroppgaven, og jobber blant annet med hvordan vi kan få studentene til å designe forskningsspørsmål som gir et godt utgangspunkt for en akademisk oppgave, som gjør at avhandlingen blir original og som også bidrar til at studentene ikke opplever masteroppgaven som en pliktøvelse, sier Hjort.
– Hva er det dere kjenner dere igjen i?
– For eksempel i at noen studenter kan oppleve dette som et pliktløp. Det skyldes nok kanskje at de kommer litt sent ut av startgropa, og da har de kort tid på seg. De begynner arbeidet i januar og skal levere i slutten av april. Om de ikke i det hele tatt har tenkt på problemstillingen før nyttår, så har de knapt med tid. Særlig om de ikke får en veileder, som legger opp en plan og følger opp ordentlig. Og vi kjenner vi oss også igjen i at vi har ikke kapasitet til å veilede alle studentene internt. Vi bruker endel eksterne veiledere, og det gjør det vanskeligere å ha kontroll på hvordan veiledningen foregår.
Mener 30 poeng er tilstrekkelig
Hjort forteller at studentene kan velge om de vil skrive oppgave på 30 studiepoeng på et halvt år, eller 60 studiepoeng over to semestre. De aller fleste skriver oppgave på 30 poeng.
– De som skriver oppgave på 60 poeng er nesten uten unntak de som er vit.ass.'er.
– Så hovedgrepet slik dere ser det, er at studentene skal komme i gang tidligere med prosjektet?
– Ja, ved starte opp prosessen tidligere i studieløpet er det lettere å få en god problemstilling. Da er det også lettere å skrive noe originalt, så vi prøver å skaffe bedre innfallsvinkler.
– Er det ikke egentlig litt puslete å kalle en 30 poengs oppgave for en «master»?
– 30 studiepoeng er i seg selv tilstrekkelig til å kunne skrive en god akademisk tekst, men det kan være utfordrende for studentene å få oppgaven på et vitenskapelig nivå. De færreste studenter har skrevet en tekst av et slikt omfang før, og det krever noe forberedelse fra studentenes side for å komme rett ut av startgropa, sier Hjort, og viser til en rapport professor Marte Kjørven skrev i 2022.
Annerledes på jussen
Der påpekte Kjørven at studentene lærer lite eller ingenting om vitenskapelig metode før de begynner på oppgaven, og at dette var spesielt krevende for studentene som skriver 30 studiepoengs masteroppgave, fordi tiden da er så kort:
«Systemet det er lagt opp til på master i rettsvitenskap skiller seg i stor grad fra andre fagområder, hvor studentene typisk forbereder seg på å skrive masteroppgave et år i forveien gjennom f.eks. fag som spesifikt gir opplæring i vitenskapelig forskningsdesign og metode. Til sammenlikning vil en student som tar master i statsvitenskap ved UiO måtte gjennomføre fem obligatoriske emner som spesifikt gir opplæring i ulike vitenskapelige metoder», heter det rapporten.
