Sist uke sendte Helse- og omsorgsdepartementet ut et lovforslag som i praksis delegerer reguleringen av vaksinesertifikater til forskriftsnivå. Dette har medført en helt ualminnelig storm av høringssvar fra privatpersoner, med unison motstand mot ordningen.

Høringsfristen gikk ut natt til torsdag, og torsdag kveld var det registrert 10.482 høringsuttalelser på departementets nettside. Av disse er så godt som alle fra privatpersoner.

Men noen mer ordinære høringsintanser har også meldt seg. Blant annet får forslaget støtte fra begge de to største aktørene i det organiserte arbeidslivet, LO og NHO, og fra Advokatforeningen.

– Ikke urettferdig

LO mener at koronasertifikatet «kan være viktig i de neste månedene, i forbindelse med gjenåpningen av samfunnet», men understreker at den eventuelle forskriften også bør sendes på høring. NHO fremhever det som svært viktig at koronasertifikatet åpner for arbeidsrelaterte internasjonale reiser, og mener en forskjellsbehandling av vaksinerte og ikke-vaksinerte «kan være saklig, gitt at sertifikatet innrettes på riktig måte».

Advokatforeningen skriver at den i utgangspunktet ikke kan se at det skulle være grunnlag for å underkjenne ordningen som uetisk eller urettferdig. Foreningen mener «grunnleggende samfunnshensyn tilsier en slik ordning, det er viktig at man har en hensiktsmessig ordning for dokumentasjon, og rettferdighetshensyn tilsier ikke at det ulike skal behandles likt».

– Bryter med Grunnloven

Like positiv er ikke ICJ-Norge. Organisasjonen mener ordningen reiser prinsipielle og vanskelige spørsmål, og at den korte høringsfristen vil gå utover kvaliteten på prosessen:

«Den intenderte og/eller mulige bruken av koronasertifikat på forskjellige livsområder er i liten grad drøftet i høringsnotatet. Det legges opp til at departementet vil regulere slike spørsmål i forskrifts form senere. Det gjør det ekstra vanskelig å kommentere presist på bruken av sertifikatet opp mot internasjonale menneskerettigheter og bestemmelser i Grunnloven.

På denne bakgrunn mener ICJ-Norge at flest mulig spørsmål knyttet til bruken av koronasertifikat i samfunnet bør løftes opp fra forskriftsnivået til lovbehandling i Stortinget, hvor sivilsamfunnet og andre høringsinstanser også gis en adekvat høringsfrist.»

Også på Universitet i Oslo er det sterk motstand mot innretningen. Professorene Anna Nylund, Mona Naomi Lintvedt, Hans Petter Graver og Kristin Bergtora Sandvik har skrevet en felles uttalelse. Disse går, som eneste høringsinstans, inn i en dypere drøftelse av de rettslige aspektene. Deres konklusjon er at forslaget bryter med både Grunnloven, EMK og EØS-avtalen, når ikke Stortinget skal fastsette absolutte krav til hva et sertifikat skal brukes til og hva det ikke kan brukes til.

Videre mener de at departementet underkommuniserer hvordan  et koronasertifikat vil gripe inn i retten til privatliv, tanke-, samvittighets- og religionsfriheten, forsamlings- og forbudet mot diskriminering.

Endelig mener de forslaget innfører en legitimasjonsplikt, noe som bryter med retten til å ferdes anonymt.

Fersk vaksinedom fra EMD

I høringsnotatet viser departementet blant annet til den ferske dommen fra EMD, som Rett24 omtalte i april, der domstolen ga grønt lys for obligatorisk vaksinering mot meslinger. Slike ordninger er innført i flere europeiske land de senere årene, helt uavhengig av pandemien.

Les: EMD i storkammer: Obligatorisk vaksinering er ikke i strid med menneskerettighetene

Felles for reglene er at statene ikke har adgang til fysisk tvangsvaksinering. Derimot sanksjonerer man på forskjellig vis de som ikke kan dokumentere vaksinasjon. I Tyskland er det blant annet tillatt å nekte uvaksinerte adgang til arbeidsplasser og skoler. I tillegg kan man bøtelegges, og det gjentatte ganger. Skoler er dessuten pålagt å rapportere om uvaksinerte barn.

Professorene ved UiO mener EMDs dom ikke innebærer at en vaksinesertifikatordning vil være lovlig, i hvert fall ikke i forskrifts form. Professorene skriver:

«Dommen kan (...) ikke tas til inntekt for at det å stille vaksinering som vilkår for ulike tjenester ikke vil være krenkelse av EMK, slik departementet hevder. Det må foreligge et grunnlag i nasjonal rett som må oppfylle kravene til lovgrunnlag, og som har tilstrekkelige “safeguards”.»

Alle høringsuttalelsene finner du her, men vær obs på at de kan ta litt tid å åpne nettsiden på grunn av det helt abnorme antall høringsuttalelser på siden.