Det spørsmålet skal Høyesterett nå ta stilling til, etter at ankeutvalget tirsdag besluttet å slippe inn en sak om bortfall av erstatning etter uberettiget strafforfølgning. Rett24 omtalte lagmannsrettens avgjørelse da den ble avsagt i høst.

Les: Dømt til erstatning for overgrep – nå får han selv millionerstatning

Faktum i saken er at mannen i 2012 ble frikjent for anklager om svært grove overgrep mot sin under 10 år gamle sønn. Lagmannsretten kom samtidig til at mannen med «klar sannsynlighetsovervekt» hadde gjennomført overgrep. Han ble derfor frikjent for straff, men dømt til å betale 150.000 kroner i oppreisning.

Da mannen deretter krevde erstatning for urettmessig straffeforfølgelse, la sivilrettsforvaltningen til grunn at overgrepene mest sannsynlig hadde funnet sted, i tråd med lagmannsrettens dom. Derfor fikk han ingen erstatning.

Spørsmålet for domstolene har vært om det er i strid med uskyldspresumsjonen at staten, i erstatningsspørsmålet, legger til grunn et faktum han er strafferettslig frikjent for. Ja, mente både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett, som i november tilkjente ham mer enn tre millioner kroner i tapte inntekter, renter, sakskostnader og oppreisning.

Mannen ble altså tilkjent 20 ganger mer penger fra staten enn han selv var dømt til å betale til barnet.

Lagmannsretten skrev:

« Spørsmålet blir (...) om erstatning i denne saken kan nektes med den begrunnelse at A har utført de handlinger han er frifunnet for, uten at dette vil innebære en «voicing of suspicion». Slik denne saken ligger an, er det lagmannsrettens syn at det ikke lar seg gjøre. Den begrunnelse som er gitt av Statens sivilrettsforvaltning, er egnet til å reise tvil om A har gjort de handlinger han er frifunnet for. Lagmannsretten kan heller ikke se at det kan gis en annen begrunnelse som går klar av uskyldspresumsjonen.»

I forbindelse med ankeutvalgets beslutning, skriver Høyesterett at saken gjelder «bortfall av erstatning etter uberettiget strafforfølgning. Forholdet til uskyldspresumsjonen».

Mannens prosessfullmektig, advokat Bernt Heiberg fra Advokatfirmaet Elden, sa i høst til Rett24 at han mente det var skjedd en gradvis praksisendring på dette området.

– Da erstatningsreglene ble endret tidlig på 2000-tallet, pleide staten ikke å nekte erstatning med denne begrunnelsen. Det gjør de nå konsekvent, uttalte Heiberg.

Lagmannsrettens dom finner du her.