– Politiets etterlevelse av straffeprosesslovens skranker for tvangsmiddelbruk er blitt bedre, spesielt er bruk av urinprøver redusert, skriver Riksadvokaten i en pressemelding.

Ikke i noen av de 515 sakene som er undersøkt, har politiet foretatt kroppslige undersøkelser, det vil si urinprøver eller blodprøver, alene for å bekrefte eller avkrefte en mistanke om narkotikabruk.

Og bare i en mindre andel av sakene har politiet gjennomgått den siktedes mobiltelefon og gjennomgåelsen er oftere en tidligere vurdert av statsadvokaten som et relevant etterforskningsskritt.

Krevde svar

I april i fjor igangsatte riksadvokat Jørn Maurud en kartlegging av i hvor stor grad politifolk bruker mistanke om mindre narkotikalovbrudd som foranledning til å gjennomføre mer omfattende ransakinger.

Da hadde han uka før slått fast at politiet aldri har hatt lov til å bruke virkemidler utover de som er nødvendige i etterforskningen av den aktuelle saken.

Klargjøringen kom etter at forslag om å avkriminalisere besittelse av narkotika til eget bruk hadde skapt bekymring for at politiet vil miste muligheten til å ransake telefoner, personer og boliger på jakt etter beviser på hvem som solgte stoffet.

Usikkerhet i politiet

Den første rapporten etter at kartleggingen startet kom i februar og viste at det da fortsatt var enkelte avvik fra Riksadvokatens føringer og at politifolk fortsatt var usikre på deler av reglene rundt bruk av tvangsmidler i mindre alvorlige narkotikasaker.

Særlig var det usikkerhet rundt politiets adgang til å ta urinprøver for å bekrefte eller avdekke bruk av narkotika og reglene for når politiet kan beslutte ransaking uten å kontakte påtalemyndigheten.

– Mange statsadvokatembeter gir i sine rapporter uttrykk for at de ikke anser at det er behov for ytterligere fagledelsestiltak, skriver Riksadvokaten nå.