Saken det gjelder ble henvist til behandling av ankeutvalget i midten av desember, og gjelder grensen mellom ordinær og grov kroppskrenkelse. Problemet er at den ble henvist sammen med en annen sak, som gjelder samme lovanvendelsesspørsmål. Tanken var at de to skulle behandles i sammenheng, men nå har altså kun én av dem fått dispensasjon.

– Jeg søkte om dispensasjon ut fra at tiltalte er 16,5 år gammel, og at et barn bør få avgjort sin sak innen rimelig tid. Høyesterett har tidligere bestemt at de to sakene skal behandles samlet. Det er imidlertid ikke gitt dispensasjon for saken med voksen tiltalt. Det blir nå opp til Høyesterett hvordan de vil behandle saken, men jeg kan ikke møte i den som er omfattet av streiken, sier fast forsvarer i Høyesterett John Chr. Elden.

Han er oppnevnt som forsvarer i begge de to sakene.

Annonse

Vi opplever økt oppdragsmengde og søker en rekke nye Wiersholm-kollegaer i Trondheim for å styrke teamet!

– Strenge vilkår

Leder av Advokatforeningen, Jon Wessel-Aas, sier nåløyet for å få dispensasjon er trangt.

– Vi har en ordning der som gjør det mulig for en forsvarer å søke om dispensasjon i saker der utsettelse vil medføre en uforholdsmessig belastning for siktede. I den vurderingen inngår det også som utgangspunkt at aksjonen til syvende og sist gjelder nettopp blant annet siktedes rett til forsvarlig rettshjelp. Vilkårene for dispensasjon er derfor strenge. I dette tilfellet har vår dispensasjonskomité lagt særlig vekt på at siktede er mindreårig. Til sammenligning ble dispensasjon ikke innvilget i en sak om samme lovanvendelsesspørsmål, der siktede er en voksen person, sier Wessel-Aas, og sikter da til saken som i utgangspunktet skal behandles i sammenheng.

Hvorvidt Høyesterett nå velger å gå videre med én av de to, gjenstår å se.

Overfall

Den ene saken som har fått dispensasjon, gjelder en gutt som var en av tre tiltalte etter et overfall på en jevnaldrende gutt. Hendelsen skjedde like før jul 2020, da gutten var 15 år gammel.

Volden var uprovosert, og tingretten la vekt på at fornærmede var alene «og nærmest ble jaget eller tatt med ned i en undergang av to aktive gjerningspersoner som oppsøkte ham på en parkeringsplass». Offeret ble slått og stukket med kniv, men gutten som nå venter på å få saken opp i Høyesterett ble ikke dømt for knivbruken.

Spørsmålet er om «uprovosert vold – to kraftige knyttneveslag i bakhode og rygg – med karakter av et målrettet angrep i det offentlige rom i samvirke med en annen gjerningsperson», skal rubriseres under ordinær eller grov kroppskrenkelse.

Tingretten svarte ja på dette, mens lagmannsretten kom til motsatt konklusjon. Lagmannsretten skrev:

«Om saksforholdet skal regnes som grovt, vil dette kunne nærme seg en hovedregel blant annet i saker om uprovosert utelivsvold der flere er involvert. Dette er vanskelig å forene med tidligere rettspraksis, selv om det tas hensyn til at lovanvendelsen i mange tilfeller ikke er satt på spissen. Både allmennpreventive hensyn og formålsbetraktninger kan gi en viss støtte for en streng tilnærming, som aktor har vært inne på under prosedyren. Lagmannsretten mener imidlertid at en slik tilskjæring av rekkevidden for § 272 bør skje ved prinsipiell avklaring i Høyesterett, og ikke ved en enkeltstående dom fra lagmannsretten.»

Dommen fra lagmannsretten finner du her.