%20willix.jpg.jpeg?quality=85)
Gjennom flere år har det bygget seg opp en faglig diskusjon om de medisinske funnene i de såkalte filleristingssakene. Dette er saker der personer er dømt for – gjerne i frustrasjon – å riste spedbarn så hardt at det oppstår hodeskader.
Høsten 2020 skrev professor emeritus i nevrokirurgi Knut Wester en kronikk her på Rett24, der han mente foreldre kan ha blitt uskyldig dømt i slike saker. Årsaken er at det etter hans syn kan foreligge andre medisinske tilstander som skaper tilsvarende funn som det man normalt har basert seg på i filleristingssakene.
«Jeg har skrevet dette innlegget for å gjøre alle instanser i en straffesak, fra etterforsknings-ledd til påtalemyndighet og domstol, oppmerksom på det sviktende vitenskapelige grunnlaget for at man kan fastslå skyld utover enhver tvil på grunnlag av et sett med noen medisinske funn, samt på viktigheten av at alternative syn blir representert blant de sakkyndige», skrev Wester.
Fem begjæringer
I fjor høst kom så et slags gjennombrudd i domstolene, da Borgarting lagmannsrett frifant en mann under henvisning til blant andre Wester.
«En slik usikkerhet og tvil hos de rettsoppnevnte sakkyndige med bredt mandat kan flertallet vanskelig se bort fra. Samtlige har lang erfaring og anses godt kompetente til å vurdere de ulike årsaksforklaringene som er framsatt i denne saken», het det i dommen.
Nå jobber flere forsvarere med en rekke eldre domfellelser, med tanke på gjenåpning. Minst fem dommer er allerede sendt til Gjenopptakelseskommisjonen, og flere er under utredning.
– Jeg har så langt sendt inn to begjæringer om gjenåpning i såkalte filleristingssaker. Den ene ble sendt i februar, og den andre ny nylig. Begge sakene har til felles at ny medisinsk forskning, ny rettspraksis og ny medisinsk vurdering av saken, gjør at vilkårene for gjenåpning etter vår oppfatning er oppfylt.
Det sier advokat Henriette Willix, som har jobbet med denne problemstillingen i flere år. I tillegg vurderer hun ytterligere to saker. Parallellt har Elden-advokatene Jannicke Keller-Fløystad, John Christian Elden og Thomas Randby levert to begjæringer, mens Petter Mandt følger opp ytterligere én begjæring.
Verden rundt
– Vi merker en økt oppmerksomhet rundt temaet etter frifinnelsen i Borgarting lagmannsrett før jul. Både selve ankeforhandlingen og dommen har fått oppmerksomhet internt i domstolen, i fagmiljøet og i media. Det er selvfølgelig positivt. Det vil si at at ulike profesjonelle aktører, både domstolene, politi- og påtalemyndighet og advokatstanden, synes å være opptatt av spørsmålet om etterforskning og iretteføring av slike saker, og om det kan være begått justismord innenfor filleristingssakene, sier Willix.
Hun forteller at det verden over forskes på akkurat denne problemstillingen, der det sentrale er at medisinske funn som tidligere har vært vurdert som sikkert tegn på vold, kan ha naturlige årsaker.
– Domstoler verden over behandler dette spørsmålet, og flere eldre domfellelser snus. På forskningsfronten tilkommer det stadig mer, og det er nylig utgitt flere fagbøker om temaet. Alt i alt ser vi en positiv utvikling, men som historien har flere eksempler på, vil det nok ta tid før vi tar innover oss omfanget av dette, og ikke minst klarer å kartlegge hvor mange enkeltindivider det har blitt begått urett mot, sier Willix.
Treg saksbehandling
Hun er kritisk til at saksbehandlingen i kommisjonen er så lang som den er blitt.
– Jeg fikk til svar fra Gjenopptakelseskommisjonen på den siste av disse to, at det er opp til ni måneders saksbehandlingstid på bare det å behandle spørsmålet om forsvareroppnevning. Det er svært uheldig og problematisk at lovgiver har lagt opp til et gjenåpningsinstitutt som ikke fungerer, hovedsakelig fordi rammene kommisjonen er underlagt er ekstremt trange. Dette bør løftes politisk, og bevilgningene til kommisjonen må økes, sier Willix.
