For å bedre sikkerheten og levetiden til batteripakken i førstegenerasjons Tesla Model S, sendte Tesla i 2019 ut en programvareoppdatering. Denne innebar at ladehastigheten ble redusert med opp mot 30 prosent, litt avhengig av forholdene.
I etterkant har 118 Model S-eiere gått til gruppesøksmål mot Tesla. De mener bilen ble markedsført med ladeegenskaper som ikke viste seg å holde stikk, og vil ha erstattet verditapet på bilen.
Pilotsaker
Da saken kom opp for Oslo tingrett i fjor, ble seks av sakene plukket ut som pilotsaker, mens de resterende 112 ble stanset. I tingretten fikk Tesla fullt medhold, men fire av bileierne valgte å anke. I tillegg meldte Forbrukerrådet seg på som partshjelp. Nå har Borgarting lagmannsrett kommet til stikk motsatt konklusjon, med den konsekvens at Tesla potensielt står overfor mange tusen erstatningssaker.
Lagmannsretten legger vekt på at ladehastigheten ved superlading, som var gratis gjennom bilens levetid, ble markedsført som en av de sentrale egenskapene ved bilen, i tillegg til blant annet lang rekkevidde.
«Dette var egenskaper som gjorde bilen egnet for langturer på tilsvarende måte som fossildrevne biler, og som skilte Tesla Model S fra andre elbiler på markedet i den aktuelle perioden», heter det i dommen. Og videre:
«Etter lagmannsrettens syn fremstår det som naturlig og fullt ut forsvarlig at Tesla i valget mellom sikkerhet og ladehastighet, i lys av den nye kunnskapen, prioriterte det førstnevnte. Rettslig sett innebærer dette derimot ikke at Tesla er fri fra den kontraktsrettslige forpliktelsen om ladehastighet i samsvar med opplysningene i markedsføringen. Bileierne hadde etter lagmannsrettens syn både krav på sikre batterier og en ladehastighet i samsvar med markedsføringen. Tesla kunne da ikke redusere ladehastigheten til batteriene markant, selv om dette ble gjort av hensyn til sikkerhet og lengre batterilevetid, uten at dette kom i strid med Teslas kontraktmessige forpliktelser.»
– Ikke mulig å vinne frem alene
Retten kommer dermed til at den reduserte ladetiden representerte en mangel, og drøfter seg frem til at prisavslaget skal settes til 50.000 kroner pr bil. De 112 stansede sakene utgjør i så fall en potensiell utgift på 5,6 millioner kroner for Tesla. I tillegg er det solgt kanskje så mye som 10.000 slike biler i den aktuelle perioden, som er fra 2013 til 2015.
Tesla-eierne har vært representert av Christian Hagen Tønsberg fra CLP, og blir tilkjent 4,7 millioner kroner i sakskostnader for to instanser.
– Dette er en type sak som normalt ikke ville ha havnet i retten, og hvor det i praksis ikke er mulig å vinne frem for en forbruker som står alene. Det skyldes blant annet at vi har opplevd det som krevende å få ut informasjon og dokumentasjon fra Tesla. Mye av æren må derfor gå til en initiativtaker som samlet sammen et tilstrekkelig antall eiere, som kunne dele på risikoen og kostnadene, og til en styringsgruppe som har lagt ned en omfattende jobb for å følge opp saken, sier Tønsberg, som håndterer saken sammen med rettslig medhjelper Hogne Huus-Hansen.
– Den teknologiske utviklingen har gjort at produsenter av et stort spenn av varer har fått mulighet til å endre tingens ytelse etter overleveringer, gjennom å oppdatere programvaren. Klientene våre er svært fornøyde med at lagmannsretten slo fast at Tesla ikke hadde adgang til å begrense ladehastigheten, slik at ytelsene ikke lenger var i tråd med det kjøperne ble lovet i markedsføringen, sier Tønsberg.
.JPG.jpeg?quality=85)
