Kjennelser om referatforbud er verken nytt eller kontroversielt. Men vanligvis besluttes slike forbud for å begrense journalisters virke. Nå har Borgarting besluttet å nedlegge et referatforbud som er rettet mot partene i en verserende barnevernsak. Hensikten er å begrense morens mulighet til å omtale saken på Facebook.
Den underliggende saken gjelder overprøving av et vedtak fra Fylkesnemnda for sosiale saker. Alle slike saker går automatisk for lukkede dører, og barnevernet har uansett en lovpålagt taushetsplikt. Men barnets foreldre har ingen taushetsplikt, og moren til det aktuelle barnet har ved en rekke anledninger omtalt både barnet og andre aktører i saken med fullt navn og bilde.
La ut bilder
I anførselen fra kommunen fremgår det at begjæringen om referatforbud bygger på morens «ufiltrerte og lite skjønnsomme opptreden i sosiale medier. Hun har lagt ut mye personsensitive opplysninger om (barnet), herunder hva (barnet) etter (morens) anførsler skal ha blitt utsatt for av overgrep fra far».
Kommunen fremholdt videre at moren har uttalt seg om vitner i saken på en slik måte at det er blitt oppfattet som trakasserende og egnet til å påvirke dem. En rekke aktører, blant andre ansatte i barnevernet og barnehagen, skal ha blitt identifisert, også med bilder der de opptrer sammen med sine egne barn.
Det ble også publisert grovt krenkende påstander om blant annet en barnehageansatts privatliv.
– Utvilsomt en krenkelse
Selv fremholdt kvinnen at hun aldri har lagt ut noe klanderverdig eller krenkende om barnet, og at det dessuten ikke var hun som startet omtalen av saken på Facebook. Hun peker på at hovedinnholdet er rettet mot barneverntjenesten, og at referatforbudet hindrer henne i å korrigere det hun opplever som krenkende og usanne beskyldninger.
Borgarting lagmannsrett kommer, i likhet med tingretten, til at vilkårene for referatforbud er oppfylt. Retten mener publiseringene «utvilsomt utgjør en krenkelse av personvernet» til barnet:
«(Barnet) er bare (X) år og har ingen mulighet til å kontrollere at det publiseres intime og sensitive detaljer (...) som kan søkes opp på internett av alle og enhver – også i ettertid når (barnet) har blitt eldre. Barnets privatliv har et selvstendig vern. Et referatforbud vil klart være til (barnets) beste, som har krav på respekt for sitt menneskeverd, og rett til vern om sin personlige integritet.»
Referatforbudet gjelder taushetsbelagte dokumenter i saken, gjengivelse av parts- og vitneforklaringer under hovedforhandlingen, samt opplysninger som kan bidra til å identifisere sakens parter og vitner.
Kjennelsen er anket.
Første gang
Lagdommer Anders Bøhn, som har skrevet kommentarutgaven til domstolloven, sier at han aldri tidligere har sett referatforbudet anvendt i en sammenheng som dette.
– Et referatforbud, det vil si et forbud mot offentlig gjengivelse fra forhandlingene, gjelder automatisk alle involverte i saken, både parter, advokater, journalister og andre tilhørere. Det spesielle med denne avgjørelsen er at den nærmest utelukkende er begrunnet i en parts tidligere omtale av sakskomplekset og de involverte, sier Bøhn.
Han mener slike referatforbud i liten grad har vært nødvendig tidligere, ettersom pressen normalt aldri ville brukt navn i slike saker, med mindre de involvertes navn var offentlig kjent på forhånd. Dessuten går slike saker alltid for lukkede dører.
– Men med dagens muligheter for å legge ut opplysninger til omtale på internett, får et referatforbud større betydning. Det kan ikke være noe i veien for å begrunne et referatforbud med en parts tidligere omtale av saken. Men adgangen til å gjengi – offentlig og for så vidt også privat – opplysninger man er kjent med, reguleres generelt av ytringsfriheten og av reglene om taushetsplikt, ærekrenkelser og krenkelse av privatlivets fred. Altså strafferettslige sanksjoner, sier Bøhn.
Vanskelig avgrensning
Han peker på at det i et tilfelle som dette oppstår en avgrensningsproblematikk i forhold til hva parten har av kunnskap før informasjonen legges frem i retten.
– Det vil helt klart legge restriksjoner på det som konkret er knyttet til rettsforhandlingene, eller som er nytt under forhandlingene. Men det har aldri vært en alminnelig oppfatning at noe en person er kjent med, og som så blir gjentatt eller opplyst i en rettsforhandling med referatforbud, skal være omfattet av et referatforbud. Så det kan være noe uklart akkurat hvilke restriksjoner dette referatforbudet egentlig legger på moren, forteller Bøhn.
Brudd på referatforbudet kan etter domstolloven straffes med bøter.
Andre Facebook-sak
Etter domstolloven §129 tredje ledd er det automatisk referatforbud i alle saker som gjelder ekteskapsloven eller barneloven, og i saker mellom ektefeller eller fraskilte om fordeling eller tildeling av formuen.
– Hvorfor er ikke barnevernloven med i denne oppramsingen, tror du?
– En tilfeldighet. Man tenkte ikke på det, tror jeg. Sakene går jo uansett for lukkede dører, sier Bøhn, og peker på at partenes mulighet til å publisere i sosiale medier ikke var en problemstilling da loven ble laget.
For to uker siden omtalte Rett24 en lignende sak fra Hålogaland, der en mor for første gang ble straffedømt for å legge ut bilder av datteren på Facebook. Også denne hadde utspring i en verserende barnevernsak, men gjaldt ikke krenkelse av noe referatforbud. I det tilfellet var moren tiltalt for å krenke sitt barns privatliv.
Forsvareren, Benedikte Sunde Jamth, opplyser at denne dommen er anket til Høyesterett.
