Det fremkommer av en beslutning Høyesteretts ankeutvalg fattet onsdag.

Saken har allerede vært innom Høyesterett en gang tidligere, i forbindelse med at ankeutvalget i september i fjor opphevet lagmannsrettens opprinnelige beslutning om å nekte anken fremmet. Ankeutvalget skrev den gangen at «det ikke foreligger praksis fra Høyesterett om skadedyrbekjempelse og kravet i dyrevelferdsloven § 12 første ledd om at avlivningen skal skje på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte».

Men nå gjør det altså snart det.

Annonse

HELP fortsetter veksten og har 20 ledige stillinger

Bamsemums

Faktum i saken er at tiltalte i saken, sammen med ektemannen, hadde kjøpt et 400 år gammelt hus på Nordmøre, med betydelige museproblemer. Ifølge tingrettsdommen forsøkte de uten hell å stoppe museproblemet med katter, tradisjonelle musefeller og en høyfrekvent museskremmer, i tillegg til å tette åpninger.

Løsningen ble til slutt å lage en gammeldags bøttefelle, der musen lokkes ut på en plattform som vipper dem ned i en bøtte med vann og frostvæske. Innretningen lagde hun selv, ved å spenne en brusboks over toppen av bøtta, med en bamsemums i ene enden. I andre enden var den en rampe opp fra gulvet. Når musene gikk ut på brusboksen for å jakte godteri, ramlet de i bøtta, der de druknet. På to-tre dager fanget kvinnen på denne måten flere hundre mus, forklarte hun i Møre og Romsdal tingrett.

Alternativene

Kvinnens problem er at dyrevelferdsloven forbyr all avliving av dyr som ikke skjer på «dyrevelferdsmessig forsvarlig måte». Og verken påtalemyndigheten eller tingretten mente brusbokspatenten var akseptabel.

En skadedyrekspert fra Folkehelseinstituttet vitnet i retten, og forklarte at musene på denne måten påføres betydelig lidelse før de drukner. Tingretten la vekt på hun kunne latt bøtten være tom for væske, og heller sluppet dyrene tilbake i naturen, eller bedøvet dem med CO2, og deretter avlivet dem på forsvarlig vis.

Da lagmannsretten i desember, under dissens, kom til samme resultat, mente flertallet at kvinnen heller burde brukt elektriske feller, slik de som brukes av profesjonelle skadedyrbekjempere. At det er lange tradisjoner for bruk av bøttefeller, og at det er tillatt å bruke både gift og tradisjonelle smekkfeller, kunne etter flertallets oppfatning ikke tillegges vekt.

Annonse

Er du jurist og ønsker å bidra til å videreutvikle og styrke Helfos kontrollmiljø?

La ut på Facebook

Mindretallet fremhevet at enhver avliving innebærer noe smerte for dyret,  og legger vekt på at mus som går i tradisjonelle smekkfeller ofte ikke dør umiddelbart. Rottegift innebærer dessuten at dyret dør av indre blødninger, noe som kan ta flere dager.

Kvinnen har vært representert av Thor Kleppen Sættem fra Elden, men i Høyesterett er det John Christian Elden som skal prosedere saken.

–  Den boten politiet ga min klient er ikke særlig stor, men den innebærer en stor utvidelse av hva «forsvarlig avliving» etter dyrevelferdsloven skal bety, sa Sættem til Rett24 etter at Høyesterett opphevet ankenektelsen i fjor høst.

At saken i det hele tatt fant veien inn i rettspleien, skyldtes ifølge NRK at kvinnen la ut et bilde av musefellen på Facebook. Dette førte igjen til at hun ble politianmeldt av dyrevernforeningen NOAH.