Sommeren 2017 vedtok Stortinget en helt ny Likestillings- og diskrimineringslov. Her ble forbudet mot aldersdiskriminering utvidet til å gjelde alle samfunnsområder – ikke bare i arbeidslivet, slik den gamle regelen lød.
Det er denne utvidelsen som nå får konsekvenser for utesteder som ønsker å segmentere klientellet gjennom aldersgrenser.
I en fersk avgjørelse fra Diskrimineringsnemnda, slås det fast at det er ulovlig aldersdiskriminering å nekte gjester adgang bare fordi de ikke er gamle nok – med mindre aldersgrensen er begrunnet i skjenkereglene.
– Ubehagelig
Bakgrunnen er opplevelsen en 22 år gammel gjest hadde på utestedet Torggata Botaniske i Oslo sentrum i fjor vår. Han var, ifølge klagen, ute for å ta en drink med sin kjæreste, da det under dialog med bartenderen kom for en dag at han ikke var gammel nok til å være der. Botanisk opererte nemlig på denne tiden med 23 års aldersgrense.
I klagen skriver mannen at han fikk «kommentarer og blikk» fra andre gjester da han måtte forlate stedet, og at han opplevde utkastelsen som «ubehagelig og svært urimelig». Utestedet skriver i tilsvaret at mannen «høflig ble opplyst om virksomhetens aldersgrense, samtidig med at han fikk drikke drinken han allerede var skjenket». Botanisk argumenterer videre med at denne typen aldersgrenser har vært vanlige i mange tiår, og at hensikten er å gjøre det enklere å unngå skjenking av mindreårige.
Diskrimineringsnemnda mener dette ikke holder, og skriver:
«Nemnda er kjent med at det har vært etablert praksis i bransjen å operere med ulike aldersgrenser på utestedene. Forbudet mot aldersdiskriminering utenfor arbeidslivet var nytt i likestillings- og diskrimineringsloven av 2017. Med denne lovendringen har lovgiver ment å innskrenke muligheten for utesteder til selv å bestemme hvilke aldersgrupper som skal ha adgang til utestedet sammenlignet med tidligere rettstilstand.
Etter nemndas vurdering er forskjellsbehandlingen i dette tilfellet dessuten ikke nødvendig. I stedet for å operere med en nedre aldersgrense på 23 år, kan man for eksempel øke vaktholdet og foreta en grundigere sjekk av legitimasjon ved inngangen og/eller ved servering av alkohol i baren. Nemnda mener dette ikke kan anses som uforholdsmessig ressurskrevende.»
Forarbeidene
I NOU'en til den nye loven ble det opprinnelig foreslått at man ikke skulle utvide forbudet mot aldersdiskriminering til å gjelde utenfor arbeidslivet. Begrunnelsen var at dette ville «gi håndhevingsorganer og domstoler et altfor stort spillerom for skjønn».
Departementet delte imidlertid ikke NOU'ens syn, og i proposisjonen daværende likestillingsminister Solveig Horne (FrP) la frem våren 2017, ble endringen tatt inn.
Det er denne proposisjonen nemnda bygger på når den skriver at lovgiver har ment å innskrenke utestedenes adgang til selv å bestemme hvilke aldersgrupper som skal ha adgang. I det aktuelle kapittelet i proposisjonen er problemstillingen nevnt i én setning. Der står det at «for eksempel saker om kjøp og leie av bolig, aldersdiskriminering i utelivsbransjen og avslag på forsikringstjenester og banklån» vil «måtte vurderes» etter den nye loven.
Helt til slutt i proposisjonen, under administrative og økonomiske konsekvenser, konstateres det deretter at «øvre og nedre aldersgrenser for å komme inn på utesteder vil som utgangspunkt anses som ulovlig forskjellsbehandling», med mindre aldersgrensen har grunnlag i grensene for alkoholservering.
– Ikke intensjonen
Stortingsrepresentant Kristin Ørmen Johnsen (H) sitter som leder av Stortingets Familie- og kulturkomité. Dette er komitéen med ansvar for likestillingssaker, og Johnsen forteller at dette ikke var helt hva de hadde sett for seg med den nye loven.
– Jeg må si jeg stusser over dette resultatet. Det var vel ikke akkurat dette som var meningen med denne loven – at ikke restauranter skal få sette aldersgrenser. At man som privat aktør ikke selv skal få velge hvilket alderssegment man vil henvende seg til, det var ikke intensjonen. Så jeg mener vi rett og slett må ta en runde på dette. Utestedet må selv vurdere om saken skal ankes. Jeg synes de har gode argumenter. Men dette var uansett ikke intensjonen, og det er noe vi kan ta opp politisk, sier Johnsen.
SVs medlem i komitéen, Freddy André Øvstegård, er ikke uenig.
– Utelivets aldersgrenser har ikke akkurat stått øverst på listen over hva SV er opptatt av, i hvert fall. Når det gjelder diskriminering i utelivet, så finnes det jo faktisk reelle problemer, knyttet til blant annet etnisitet og legning. Det at man nå slår ned på utestedenes mulighet til å regulere klientellet etter alder, det er vel ikke akkurat det vi så for oss. Det kan være et behov for å se på dette. Vi i SV vil i hvert fall ikke stille oss i veien for en liten evaluering av dette kanskje litt uforutsette utslaget av loven, sier Øvstegård.
Andre gang
Gårsdagens vedtak er andre gang Diskrimineringsnemnda slår ned på aldersgrenser i utelivet. Sist var det imidlertid ikke en nedre grense, men en øvre grense, som ble funnet lovstridig. Dette gjaldt utestedet Scotsman i Oslo, som i andre etasje av lokalet praktiserte en maksgrense på 35 år.
En kvinne som hadde nådd den magiske grensen skrev i klagen til nemnda at det «føltes som et slag i ansiktet å bli nektet å komme inn på stamstedet, The Club, på grunn av at hun var eldre enn 35 år». Å holde seg i første etasje var ifølge klagen ikke et alternativ, da det her var pub med levende musikk, og ikke dansegulv med DJ.
Scotsman forsvarte seg med at de hadde hatt problemer med at en del av de eldre gjestene drakk mye, noe som ofte resulterte i uønsket oppmerksomhet rettet mot de yngre gjestene.
Nemnda kom til at det i utgangspunktet var saklig å forsøke å hindre at yngre gjester ble plaget, men mente mer vakthold og mindre skjenking var bedre handlingsalternativer.
